Jeg uttrykte meg på en misvisende måte

Beklageligvis har jeg i min I Fokus-artikkel 31.08.2024 kommet i skade for å uttrykke meg på en misvisende måte, som kan tolkes som en åpning for å legitimere abort i enkelte situasjoner. Det gjelder setningen «Abort bør være det siste man velger, etter at alt annet er vurdert og forsøkt» og passusen «det å gå for livet, så langt råd er».

Jeg ønsker å gjøre det klart at dette ikke var min hensikt. Sterk hodepine da teksten ble skrevet er årsaken til de uklare formuleringene. Mitt ståsted er og forblir at abort er grunnleggende galt; det er å ta liv med overlegg og kan aldri være et legitimt valg. Vi er kalt til liv, ikke til død, og vår oppgave som mennesker er å hegne om livet, særlig om våre mest sårbare og vergeløse individer, fødte som ufødte.

Lovgiverne gjør ikke kvinner noen tjeneste ved å tilkjenne dem stadig utvidede rettigheter til abort; tvert om skaper vi samfunnsstrukturer som mister menneskeverdet av syne og som systematisk krenker moralloven (jf. Johannes Paul II, Evangelium vitae, 21).

Vår oppgave, som medmennesker og samfunn, må alltid være å velge livet og støtte det ubetinget, også i de vanskeligste valg, gjennom en solidarisk og personlig tilpasset ledsagelse. Dét står seg i det lange løp. Det skaper et samfunn der nestekjærligheten råder.

For øvrig vil jeg sterkt anbefale en ny gjennomlesning av nettopp Johannes Paul IIs encyklika «Evangelium vitae» («Livets evangelium»). Rundskrivet gir en sylskarp analyse av problemstillingene forbundet med angrepene på livet vi står overfor i dag, og er til uvurderlig hjelp i livsverndebatten.