Debatt
Jeg vet veldig mye om hva det vil si «å få livet i trynet». Men troen på Guds løfter blir stadig sterkere
De er alt annet enn skuffede, sårede og skadeskutte mennesker, disse folkene som var så ivrige i trosbevegelsen på 80 og 90-tallet.
I to innlegg i avisen Dagen, den ene en sak om Glenn Gulli og den andre et debattinnlegg av Espen Ottosen med tittelen «ikke lov mer enn Gud har tenkt å holde» rettes det et kritisk blikk mot trosforkynnelsen på 80 og 90-tallet.
Jeg er enig i mye av det som kommer fram i disse to innleggene, men det er likevel med blandede følelser at jeg leser dette. Selv om mye av det som sies er sant, så er det ikke hele sannheten.
Annonse
Positiv frukt
For det finnes i dag også veldig mange gode og positive frukter av trosforkynnelsen. Man kan stusse litt over hva det egentlig er avisen Dagen ønsker å oppnå ved å presentere en slik vinkling som dette. Er det noen som ønsker at vi skal miste troen på Ordet og bli katolikker alle sammen?
Man kan stusse litt over hva det egentlig er avisen Dagen ønsker å oppnå ved å presentere en slik vinkling.
Min første kontakt med trosforkynnelsen var i Sarons dal sommeren 1986 der jeg kjøpte boken Navnet Jesus av Kenneth E Hagin.
På det samme stevnet hørte jeg også for første gang Åge Åleskjær preke om «Å leve maksimalt», og fra da av var jeg solgt, ja jeg ble rett og slett skikkelig hektet på denne nye, friske og positive forkynnelsen.
Høsten 1988 begynte jeg på Oslo Kristne Senters Bibelskole, og da jeg kom hjem til Sørlandet igjen høsten 1989, ble jeg med i Vennesla Kristne Senter. Våren 1990 var jeg med da Kristiansand Bibelsenter ble startet, og fra og med våren 1991, bare 21 år gammel, ble jeg en del av lederskapet i denne menigheten.
Fra da av var jeg solgt, ja jeg ble rett og slett skikkelig hektet på denne nye, friske og positive forkynnelsen.
Samme høst var vi rundt 30 stykker fra Kristiansand Bibelsenter som reiste til Livets Ord i Uppsala for å gå på bibelskolen der.
I dag tenker jeg at det aller mest positive med trosbevegelsen var at vi fikk en sterk kjærlighet til Guds Ord gjennom dette miljøet. Vi lærte oss å lese Ordet og at Ordet skapte tro i våre hjerter.
Vi lærte å bekjenne Guds Ord, respektere Guds Ord, og at vi måtte være lydige mot det som sto i Bibelen. Vi lærte også at Guds Ord var den høyeste autoriteten, ikke nødvendigvis det som predikanten sa, og at det som ble forkynt og undervist måtte prøves på Ordet (Apg 17,11).
Annonse
Jeg vil absolutt ikke betegne meg selv som rik, men én ting kan jeg si: Gud har vært trofast!
Vi fikk også undervisning om «loven om å så og høste» (Gal 6,7), vi lærte oss å bli glade givere (2. Kor 8,7) og at «den som sår sparsomt skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse» (2. Kor 9,6).
Jeg tror at disse bibelversene og disse prinsippene var veldig viktige at de fikk store konsekvenser for veldig mange av oss.
«Tack, gode Gud for pengarna!»
Jeg vil absolutt ikke betegne meg selv som rik, men én ting kan jeg si: Gud har vært trofast! De siste 30 årene av mitt liv har jeg ikke manglet noe som helst, ja jeg har hatt overflod til all god gjerning.
Det lønner seg å lyde Gud, og å gjøre det han vil at du skal gjøre, selv om det iblant kan koste mye og noen ganger virke underlig.
Høsten 2015 ble jeg spurt av SVT om å la meg intervjue av svenske Uppdrag gransking i forbindelse med TV programmet «Tack gode Gud for pengarna», som jo var et ganske kritisk program om Livets Ord.
Jeg ba over dette og kjente merkelig nok at jeg skulle stille opp. «Alt du trenger å gjøre er å vise ansikt» var beskjeden som jeg tror at jeg fikk fra Herren.
Jeg stilte opp og lot meg intervjue, og selv om min opptreden var alt annet enn feilfri, så skjedde det noe fantastisk bare få uker etter at dette programmet gikk på luften.
Annonse
I nesten to år hadde jeg nemlig kjempet med nebb og klør mot et forsikringsselskap, men like etter at TV programmet ble sendt, så gikk kravet mitt plutselig rett igjennom!
Jeg fikk utbetalt et større beløp, og fikk dermed muligheten til å kjøpe en bolig med alt på en flate. Det passet veldig bra med en sønn som sitter i rullestol. «Tack gode Gud for pengarna!» sier jeg bare.
Velsignet i det vanskelige
Mitt liv har vært alt annet en enkelt, og jeg vet veldig mye om hva det vil si å «å få livet i trynet». Jeg er per dags dato ikke i jobb. Til daglig fungerer jeg som hjelpepleier for min 13 år gamle multihandikappede sønn som har den sjeldne diagnosen Duchenne muskeldystrofi.
Paradoksalt nok opplever jeg Guds velsignelse midt i alt det vanskelige. Også min handikappede sønn er en stor velsignelse i livet. Han er en Guds gave!
Det er så mye velsignelse over den gutten og så mange engler rundt ham, at hver gang som han triller inn over dørstokken, etter å ha vært på skole eller avlastning, så forandres atmosfæren i hjemmet vårt.
«Martin kommer snart hjem, nå kommer det forsterkninger!» pleier jeg å si til kona hvis vi har det litt tøft den dagen.
Guds ords virkning
Annonse
Hver gang som jeg møter mine gamle venner fra tiden i trosbevegelsen på 80 og 90 -tallet, så tenker jeg; Guds Ord har virkelig gjort sin virkning i deres liv.
Mange av dem ser uforskammet friske og vitale ut (inkludert Vebjørn Selbekk), selv om de fleste nå har rukket å bli godt voksne. Og noen av dem ser ut som om de nærmest bader i Guds velsignelser.
Det er alt annet enn skuffede, sårede og skadeskutte mennesker, disse folkene som var så ivrige i trosbevegelsen på 80 og 90-tallet.
For min del har troen på Guds Ord og Guds løfter bare blitt sterkere ettersom årene har gått, og det til tross for forfølgelse, motgang og smerte.
«Ikke min vilje, men din»
Men det er én ting som livet har lært meg, og det er at det er ikke vi som bestemmer når, hvor eller på hvilken måte som Guds Ord og Guds løfter skal gå i oppfyllelse i våre liv, det er det bare Herren som gjør.
For min del har troen på Guds Ord og Guds løfter bare blitt sterkere ettersom årene har gått, og det til tross for forfølgelse, motgang og smerte.
Derfor blir det aldri feil av oss å be bønnen «Ikke min vilje, men din vilje skje», alltid, og i alle situasjoner.
