Jehovas vitner kjemper manges sak

Få har forståelse for Jehovas vitners teologi og kirkeforståelse, heller ikke jeg. Men den pågående rettskonflikt med staten bør Jehovas vitner vinne. For her er det – kanskje paradoksalt? – Jehovas vitner som kjemper for det tros- og livssynsmessig åpne og mangfoldige samfunn, en uttalt og villet politikk, i hvert fall i teorien. Skulle staten vinne, bør to ting være klart.

For det første vil vi på mange måte være tilbake i en rettstilstand som har likheter med tilstanden før 1845, da vi fikk den først dissenterlov. Før denne kom, måtte alle innbyggere over skatteseddelen finansiere statens religionsvesen (senere: Den norske kirke, Dnk), uansett forhold til dette. 

Noe av det nye ved dissenterloven var at folk som tilhørte en egen dissentermenighet, som ble betjent av den og som selv finansierte den, delvis slapp å være med på å finansiere det statlige religionsvesen. Lovendringen i 1969 innebar at skatterefusjonen ble erstattet av tilskudd til trossamfunnene utenfor Dnk.