Frispark
JERUSALEM: Dagens besetning i rockebandet Jerusalem: Fra venstre Philip Christiansson (sang og gitar), Michael Ulvsgård (trommer), Ulf «Uffe» Christiansson, Anders Mossberg (bass) og CJ Grimmark (keyboards).
Bas van den Eijkhof / Jerusalem
Jerusalems siste album – en appell til Skandinavias kristenhet
Profetiske hilsener kan komme til oss på forskjellige måter. Noen forventet, andre uventet. Men en profetstemme som har blitt hørt i Skandinavia i flere tiår, og som igjen har henvendt seg til kristenheten, er Ulf Christiansson og hans rockeband Jerusalem.
Da bandet slo gjennom på midten av 1970-tallet, skapte det en del oppstandelse. Musikken var altfor tung, mente kritikerne. Og var ikke rock'n'roll djevelens musikk? Gruppens fans kom (selvfølgelig) til motsatt konklusjon, men noe få kunne forsvare seg mot, var tekstene. På den ene siden var det noe rett og enkelt med Jerusalems sanger. På den andre siden var det noe urovekkende og vanskelig å fordøye – samtidig forfriskende og omveltende. Profetisk, kan man også si.
Derfor kom det ikke som noen overraskelse at en av bandets beste plater, utgitt i 1993, fikk navnet «Prophet». Og nå har det altså skjedd igjen. Etter en flere år lang prosess, har Jerusalem født fram et studioalbum kalt «Stygn», og mange av oss vil gjøre klokt i å lytte til hva Christiansson og bandet hans har å formidle.