Jesu kors – en del av enhver troendes etterfølgelse

Vi er midt i den viktigste høytiden i kristendommen. Hele kirken markerer det forunderlige i at Gud ikke bare kom til jorden som et menneske – han lot seg også bli ydmyket, torturert og drept på et av de mest brutale henrettelsesredskapene i verdenshistorien.

Korset skiller seg ut sammenlignet med andre religiøse symboler. Det har ikke noe av det vakre vi vanligvis ser etter når vi utvikler et nytt, selgende «merke». Likevel står det i sentrum av både den kristne tro og den kristne kirkes selvforståelse – et trassig tegn på en logikk som unnslipper denne verdens visdom: «For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft» (1 Kor 1,18).

Korset er det eneste stedet i menneskehetens historie hvor himmel og jord har hatt et perfekt, likeverdig møte. På korset, sier Bibelen, tar Gud all synd og ondskap i denne verden på seg. Men samtidig skjer også det motsatte: Alle de åndelige velsignelsene i den himmelske verden er forberedt på muligheten for å lande på jorden. «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld», skriver Paulus. Og: «Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om» (Gal 3,13–14).