Jesus for Pilatus, Pilatus for Caligula

Da jeg før påske leste påskeberetningene, merket jeg meg igjen Jesu ord til Pilatus i Joh 19,12: «Du har ingen makt over meg om det ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som overga meg til deg, større synd.» Det siste refererer til ypperstepresten Kaifas, det første til Gud, ifølge Bibelen Ressurs.

Så ble det til at jeg i påska leste boken «Pilatus og nasareeren», en bok jeg ikke hadde hørt om før nylig. Og den er som vi skjønner, om begge de to nevnte. Boken er skrevet av Elisabeth Dored (1908–1972, red.anm.). Etternavnet har hun fra sin latviske ektemann, filmfotografen John Dored. Før hadde hun skrevet bl.a. «For meg er jorden rund» og «Jeg elsket Tiberius» til meget gode kritikker og oversatt til flere språk.

Elisabeth er norsk, født i daværende Idd kommune, nå Halden. Datter til skogeier Birger Braadland, som i 1931–33 var utenriksminister og stortingsmann 1934–36, og hustru Ragna Vogt Stang. Elisabeths bror var ambassadør og seinere stortingsmann Erik Braadland. En familie med internasjonalt preg. Dermed er det ikke så overraskende at Elisabeth skrev om temaer fra andre land og kulturer.

Ifølge kirkefaderen Tertullian ble Pilatus en kristen, biskop Eusebius skrev at han begikk selvmord.

Elisabeth skriver med stor innlevelse slik flere har kommentert. Hennes historiske kunnskaper om Jødeland og Roma er svært store. Det betyr at hun kjenner detaljene. Jeg er ikke god på detaljer og kan noen ganger synes det blir for mye av dem. Men i en slik bok er de svært viktige.

Jeg skal ikke røpe mye fra romanen som bygger på begivenheter som har skjedd, verdensbegivenheter. Men en viktig scene er når Pontius Pilatus nekter å avgi ed til keiser Caligula. Det fører til dødsdom.

Forfatteren skriver med en hensikt. At hun siterer siste vers i Johan Halmrasts salme, «Å salige stund uten like», sier mye om det. Det er lett å anbefale boken.

To brødre kristnet en kultur ved å trosse tanker om hellige språk

Marias hemmelighet ble vår mulighet og Israels håp!