Debatt
Jesus har definisjonsmakt over Skriftene
Det er mye sant i Marian Eigeles’ artikkel «Vårt forhold til Bibelen», som at «den Jesus vi kristne tror på, er den som vi møter i Det nye testamente og som ble forutsagt av Moses, profetene og Skriftene. Derfor er vår tro på Jesus uløselig knyttet til troen på Bibelens skrifter. Og vårt forhold til Skriftene kan ikke være annet enn Jesu eget».
Men hvorledes var det? Når Eigeles støtter seg på Hugo Odebergs «Kristus og Skriftene», og skriver: «Ifølge ham (Odeberg) satte ikke Jesus seg over Skriftene, men begrunnet sin autoritet ved Skriftenes egen», og konkluderer for egen del: «Man kan si at Jesus har underordnet seg Skriftene», yter det ikke den Jesus vi møter i NT full rettferdighet.
Annonse
Det er riktig at Jesu liv sto i Skriftens tegn (jf. Matt 26,54.56). Stadig vekk gikk profeten(e)s ord i oppfyllelse i hans jordeliv; Matt 2,17; Joh 18,32; 19,36. Men det betyr ikke at Jesus underordnet seg Skriftene.
Vi hører om offiseren i Kapernaum, som både hadde folk over seg og under seg. I militæret må man lyde sine overordnede til punkt og prikke. Det er ikke slik at Kristus følger GT slavisk.
Et eksempel: Når Jesus sier til den helbredede ved Betesda: «Ta båren din og gå» (noe fariseerne «arresterte» mannen for), underordner han seg ikke hviledagsbudet i 2 Mos 20,8ff, konkretisert av Jer 17,21: «Så sier Herren: Dersom dere har livet kjært, så vokt dere for å bære noen bør på sabbatsdagen …». Ja, så alvorlig er dette, at Herren i samme sak – bæreforbudet på sabbaten – legger på en helvetes-allusjon i vers 27 om «ild … Den … skal ikke slokne».
Vi har tilsvarende sabbatskonfrontasjoner andre steder. I Bergprekenens antiteser opphever han budet om en generell tilgang til skilsmisse, Matt 5,31–32, og samtlige av Moselovens spiseforbud, Mark 7,14–19. Ordet «opphever» er brukt i Hebr 10,9 som en konklusjon etter at han har tolket GT-ord om «loven (som) en skygge» kontra «Kristus ved sitt komme»: «Han (Kristus) opphever altså det som først er nevnt, for å la det andre gjelde» (Hebr 10,1–9). Hvordan kan han da være underordnet Skriftene?
Vi vet fra GT at «Herren er langmodig og rik på miskunn; han tilgir synd og skyld» (4 Mos 14,18; Sal 103,3; Mi 7,18). To ganger refereres det at Jesus tilgir synd med ordene, «til den lamme: Sønn, dine synder er tilgitt» (og) «til kvinnen: Dine synder er tilgitt» (Mark 2,5; Luk 7,48). Begge ganger reageres det med sjokk og vantro: «Hva er dette for en, som til og med tilgir synder?» (v. 49).
De hadde ikke forstått forskjellen som er inntrådt i og med Jesus, i Johannesprologen kalt Ordet, i Åp 19,13 «Guds ord».
Olaf Moe / Fredrik Wisløff forklarer: « … det er som den fullkomne åpenbarer av Gud Johannes kaller Kristus Ordet, simpelthen» i motsetning «til den ennå ufullkomne selvåpenbaring av Gud i den gamle pakt» (Bibelverket, Joh ev, s 45.47) Det er jo derfor Jesus sier: «Den som har sett meg, har sett Faderen» (Joh 14,9; jf. 1,18).
Tilbake til sabbatsbudet, sier Jesus at «Menneskesønnen er herre over sabbaten» med henvisning til barmhjertigheten (Matt 12,7-8). Jesus skapte sabbaten for oss, ikke omvendt; oss for den. Han brøt ikke sabbaten den dagen eller noen annen sabbat han helbredet, men oppfylte dens innerside, og slik så vi Guds barmhjertighet. Jesus gjør hviledagen om fra lov til evangelium, fra krav til gave.
Annonse
Å gjøre Jesus til underordnet de skriftene han selv barmhjertiggjorde, rimer ikke. Ikke fordi vi ikke sporadisk kan finne barmhjertighet i GT, men fordi Den nye pakt er bygd på nåde, sannhet og barmhjertighet, slik vi ser/hører Gud/Jesus løfter barna, kvinnene, tollerne, gjeterne og gjør plass for alle som har tungt å bære.
Inklusive meg. Når dette skrives, er det på dagen 50 år siden jeg fikk møte Livets lys, Jesus og ble født på ny / født ovenfra. Lyset seiret over mørket; seierherren fra Golgata som også tok mine byrder gjør hviledagen om fra lov til evangelium.
Barmhjertigheten roser seg mot dommen, sier Jakob, selvsagt ikke på bekostning av Bibelens etiske prinsipper om rett og galt. At det var mannens innerside Jesus var opptatt av, ser vi da de møttes igjen. Jesus sa: «Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg» (Joh 5,14).
Det at han bar båren på sabbaten i strid med et eldgammelt bud var nå blitt en filleting i forhold til den fantastiske helbredelsen som skjedde etter 38 års frustrert forsentkomming. Men da kan man ikke si at Jesus underordnet seg Skriftene. Som «Guds ord» definerer han dem.
