Jesus i Bibelens lys

Det er mange som stort sett bare problematiserer, noen setter spørsmålstegn ved det meste, bare ikke ved sin egen intellektuelle kapasitet.

Det er dessverre en del som setter sin innsikt og lærdom over den holdningen Jesus hadde til de gamle skriftene.

Som kristne er det i alle fall viktig at vi har den holdningen til Ordet som apostelen Paulus gir uttrykk for når han skriver at alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp ved den tålmodighet og trøst som skriftene gir. (Rom. 15,4).

Lære, ha håp, tålmodighet og trøst - det blir aldri resultatet av stadig problematisering!

Det er ordet fra Gud som er vår høyeste autoritet, og det er derfor at problematisering rundt for eksempel Abraham - om vi kan stole på det Skriften forteller om han, har han levd, kom han virkelig fra Ur i Kaldea?

Slik problematisering gir ingen mening, men er både uinteressante og uaktuelle. Nei, da er det bedre og langt tryggere å låne øre til det Mesteren sier, og nå følger noen utdrag som viser den respekt Jesus hadde for de hellige skriftene.

Det er det Han sier vi forholder oss til. For da slipper vi all verdens problematisering og skepsis, men vi slipper ikke utropstegnene eller utfordringene, de møter vi stadig i Jesu forkynnelse:

Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.

Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: Mester, vi vil gjerne se deg gjøre et tegn. Men han svarte dem: En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.

For slik profeten Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter. … og her er mer enn Jona!

Dronningen fra landet i sør … kom helt fra jordens ytterste grenser for å lytte til Salomos visdom, og her er mer enn Salomo!

Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.

Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den gang Elia levde, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble en stor hungersnød i hele landet. Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon-landet.

Og det var mange med hudsykdom i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman. (Det er forresten en flott historie som illustrerer effekten av det kristne evangelium, bare se etter i 2. Kongebok, kapittel 5!) Og så går vi til evangeliet etter Johannes, kapittel 8:

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden. Jødene svarte: Nå vet vi at du har en ond ånd i deg.

Abraham og profetene døde, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden. Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?

Jesus svarte: Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verd. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud. … Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg.

Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham? sa jødene. Jesus svarte: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg! (Matt. 6,28-29, 12, 38-40, 24,37, Luk. 4,25-27, Joh. 8,51-58)

I disse tekstene hører vi om kong Salomo - vismannen, profeten Jona, Noah, profeten Elia, enken i Sarepta, profeten Elisja, den spedalske hærføreren Naaman og endelig om Abraham, som Jesus viser til i det siste tekstavsnittet, og der gir han oss en sterk og unik utfordring: Før Abraham var, er jeg!

Tenk det, og slik må det rett og slett være! For her er mer enn Salomo, her er mer enn Jona, ja, her er langt mer enn selveste Abraham, for her har vi Menneskesønnen, Messias, her har vi Verdens Frelser!

Det er han som har et stort hjerte for alle, og det er han som sier at den som holder fast ved hans ord han skal aldri i evighet se døden!

En prestekollega til Karsten Isachsen har delt noe viktig med oss. Han leste gjennom de fire evangeliene for å prøve å finne en setning hvor han kunne samle det som skjedde når Jesus møtte mennesker.

Han formulerte det slik: Jesus vendte aldri sitt ansikt bort fra noe menneske! Nettopp slik var og er han, og han som var før Abraham, han er også den som kommer oss i møte der framme en gang.