Jesus skal gi oss rettferdighetens krans – de ugudelige vil bli døpt i ild

David Husefest svarer på min artikkel om «ilddåpen», en lære som jeg mener trenger kritikk. Husefest kommer prisverdig med en viktig innrømmelse, at begrepene ild og ilddåp i Bibelen, har med dom, prøvelse og straff å gjøre, og at han selv ikke ønsker å bli «døpt i ild». Jeg verdsetter slik ydmykhet overfor Bibelen. Jeg skulle ønske flere ville være bokstavtro kristne, og ikke tolke Bibelen åndelig og allegorisk i vilden sky.

Men Husefest fastholder likevel en «second blessing», en åndsdåpsopplevelse utenfor frelsen. Han hevder at erfaringen fra millioner av kristne om åndsdåp vitner om at den er reell, og Husefeste spør meg om hva jeg mener om det. Jeg vil nødig begynne å berette om falske åndsdåpopplevelser, predikanter som dytter mennesker i bakken, catchere, demoner, risting og roping i ånden. Slike meningsutvekslinger har jeg sluttet med, det finnes tusen av dem fra før. Men jeg vil mye heller utlegge skriften.

Jeg mener at det ikke finnes A- og B-kristne, hvor noen er ildfulle og brennende – andre tafatte og redde. 
Det finnes kun en dåp i ånden, den skjer i øyeblikket vi blir frelst og blir Guds barn. « … for vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke» (1 Kor 12,13)