Jesus skal gi oss rettferdighetens krans – de ugudelige vil bli døpt i ild

David Husefest svarer på min artikkel om «ilddåpen», en lære som jeg mener trenger kritikk. Husefest kommer prisverdig med en viktig innrømmelse, at begrepene ild og ilddåp i Bibelen, har med dom, prøvelse og straff å gjøre, og at han selv ikke ønsker å bli «døpt i ild». Jeg verdsetter slik ydmykhet overfor Bibelen. Jeg skulle ønske flere ville være bokstavtro kristne, og ikke tolke Bibelen åndelig og allegorisk i vilden sky.

Men Husefest fastholder likevel en «second blessing», en åndsdåpsopplevelse utenfor frelsen. Han hevder at erfaringen fra millioner av kristne om åndsdåp vitner om at den er reell, og Husefeste spør meg om hva jeg mener om det. Jeg vil nødig begynne å berette om falske åndsdåpopplevelser, predikanter som dytter mennesker i bakken, catchere, demoner, risting og roping i ånden. Slike meningsutvekslinger har jeg sluttet med, det finnes tusen av dem fra før. Men jeg vil mye heller utlegge skriften.

Jeg mener at det ikke finnes A- og B-kristne, hvor noen er ildfulle og brennende – andre tafatte og redde. 
Det finnes kun en dåp i ånden, den skjer i øyeblikket vi blir frelst og blir Guds barn. « … for vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke» (1 Kor 12,13)

Husefest henviser til en åndsdåp i Apg 19,2:
«Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen», spør Paulus noen disipler i Efesos. Husefest skriver: «Her møter vi kristne som enda ikke hadde erfart dåpen i Den Hellige Ånd. Etter at Paulus hadde undervist dem og døpt dem i vann til Jesu navn, la Paulus hendene på dem. Da ‹kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord› (Apg 19,6).»

Jeg må gjøre Husefest oppmerksom på at disiplene som Paulus møtte i Efesos, var ennå ikke kristne, men «omvendte» messianske jøder på Johannes døperens vis. De var ikke født på nytt, og hadde dermed ikke mottatt Den Hellige ånd. De gikk i synagogen. De var blitt døpt med Johannes dåp. Konteksten er heljødisk.

Paulus forkynte dem så frelsens vei i Jesus, og de mottok da den apostoliske vanndåp og åndsdåp. Dette er ikke, slik jeg ser det, Kirken i aksjon, men dette er urkirkens apostoliske misjon blant jøder. Denne misjonen hadde førsteprioritet i henhold til GTs profeter. Gud handlet fremdeles med jøder på dette tidspunkt. De er ennå ikke forherdet av Gud. Her må jeg utdype hva jeg mener:

Man må forstå urkristendommen og Paulus rolle i lys av Jesus rolle:
Jesu rolle og oppdrag var til Israel og til jødene i diasporaen (utlandet), og ikke til hedninger. Evangeliet om riket for Israel (tusenårsriket/himmelriket) var hovedbudskapet.
«Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus» (Matt 10,24).
Israels tapte får var blitt spredt i hele den hellenske og romerske verden – i Efesos, i Korint, i Tessalonika, i Filippi, i Roma og så videre, etter bortførelsen til Babylon i år 600. B.C.

Samme oppdrag og metode for evangelisering som Jesus praktiserte, gjaldt for Jesu 12 apostler og Paulus: «Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i nogen av samaritanenes byer, men gå heller til de fortapte får av Israels hus» (Matt 10,5–6).
Apostlene fikk streng beskjed om ikke å gå til hedningene, de skulle ikke «gå ut i all verden», altså ikke til hedningene.

Slik er rekkefølgen: De skulle begynne i Israel, deretter gå til diasporajødene, deretter, når jødene ikke tok imot budskapet lenger, skulle de gå ut i verden til hedningene.

Jesus ga på pinsedag disse apostler og Paulus en helt spesiell utrustning og ekstremkraft til å gjøre håndspåleggelser, kraftgjerninger, tegn, under, helbredelser og mirakler.

« … men dere (israelitter) skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over eder, og dere skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende» (Apg 1,8). Denne tjenesten skal Gud fullføre ved Israel, engler og de to vitner i den 7-årige trengsel og i tusenårsriket.

Apostlene, Paulus og eldste fikk altså to oppgaver: 1) å evangelisere for jødene 2) gjøre tegn og under. Ånds- og ilddåpen, tungetalen og miraklene var løfter til Israel – ikke til Kirken i dag. Jeg finner ikke et eneste bibelvers hvor Jesus eller Paulus nevner Ånden som en ild som brenner i oss kristne.

«Send din ild» – om dåpen i Den Hellige Ånd