Jesus som mindreårig flyktning

Det skjedde i de dager … er den velkjente begynnelsen på juleevangeliet, som leses i kirker over hele landet på julaften. Dramatikken som fulgte etter fødselen i stallen, besøket fra vise menn og englesangen om fred på jord, er ikke like velkjent.

Josef og Maria med det nyfødt barnet måtte nemlig flykte fra datidens brutale despot, kong Herodes, til nabolandet Egypt. Jesus levde sine første dager på flukt fra forfølgelse og politisk vold.

Det skjedde ikke bare i de dager, at familier med små barn må legge på flukt. I 2022 er for første gang mer enn 100 millioner mennesker på flukt fra forfølgelse, krig og nød. Et tall som har vokst eksplosjonsartet de siste tiårene, fra 42 millioner i 2001, til 82 millioner i fjor, til altså 100 millioner i år.

2022 var også året hvor krig og konflikt rammet vårt eget kontinent hardt, og nær 8 millioner ukrainere er nå på flukt fra dagens brutale despot, Vladimir Putin, og hans krigsmaskin. Samtidig fortsetter flyktningstrømmen over Middelhavet, og mer enn 1200 personer har mistet livet på den farefulle overfarten bare i 2022.

I Midtøsten der julefeiringens hovedperson kom til verden for 2000 år siden, er det i dag mange av hans etterfølgere som opplever forfølgelse. I VM arrangøren Qatar er det for eksempel ulovlig å konvertere fra islam og det å fortelle andre om sin tro straffes med fengsel eller utvisning.

Hver uke blir Gudshus brent ned eller ødelagt et sted i verden, og mer enn 12 kristne ble drept hver eneste dag på grunn av sin tro i 2020. Både kristne, muslimer og ateister rammes av forfølgelsen. Overgrepene mot trosfriheten er flere og grovere enn vi i vårt samfunn kan forestille oss. De siste 20 åra kan karakteriseres som en sammenhengende katastrofe for trosfriheten i verden.

Så hva kan vi gjøre for å møte utfordring med undertrykkelse, krig og millioner av mennesker på flukt? Kanskje kan mannen som startet som flyktning i Egypt, og som siden har fått større innflytelse på vår kultur og tenkning enn noen annen, gi oss veiledning?

Han sa: - Jeg var fremmed og dere tok imot meg … Vi ser disse ordene i praksis når våre ukrainske søstre og brødre blir tatt varmt imot i lokalsamfunn over hele landet. Kirker, lag, og foreninger er nøkkelen til integrering, og gjør en kjempeinnsats. Jo, det er utfordringer og byråkratiet mister alt for ofte det lille mennesket av syne i sine prinsipper og systemer, men det overordnede bildet er like fullt en rørende varme og engasjement for hardt rammede medmennesker.

På den andre siden, stikker disse ordene på innsiden når vi ser på NRK at 412 barn er sporløst forsvunnet fra norske asylmottak, uten at myndighetene gjør nevneverdig for å spore dem opp. Eller når man i politikken snakker om å vente på felleseuropeiske løsninger, framfor å gjøre noe med flyktningsituasjonen i Middelhavet.

Verdens mest berømte julefortelling er uansett hva Kagge forlag mener ikke skrevet av Charles Dickens, men handler om et barn født i fattige omstendigheter av en utsatt tenåringsjente, som senere ble en mindreårig flyktning.

Som voksen identifiserte Han seg hundre prosent med nettopp de som var fremmede, manglet mat, vann og klær eller var fengslet. Å gjøre godt mot dem, var å gjøre godt mot Han.

Både for politikk, humanitært arbeid og i hverdagslivet kan disse ordene fortsatt inspirere og få fram det beste i oss, mens vi venter på oppfyllelsen av englekorets sang om fred på jord blant mennesker …