Synspunkt
LANGFREDAG: Som en eldre mann er min langfredagsteologi kokt ned til dette ene: Han døde for meg og alle mennesker for at vi skulle få muligheten til å leve sammen med ham alltid, skriver Jens Petter Jørgensen. Et 30 fot høyt kors ble reist på toppen av Otley Chevin i Yorkshire, England, lørdag 2. april, et påskesymbol siden 1968.
Danny Lawson / AP / NTB
Jesus – terapeut eller frelser?
I det siste har jeg tenkt mye på om den berømte pendelen har svingt de senere årene. Hvor ofte forkynner jeg, og hvor ofte lyder det i våre kirker et budskap om det evige?
Da jeg vokste opp på Sørlandet på 60-tallet handlet mye av forkynnelsen om å bli frelst – så vi kunne unngå fortapelsen og nå himmelen.
Fokus, slik jeg opplevde det, var det som skjedde etter døden. Troen ble en slags livsforsikring, en billett til himmelen der fremme. Undervisningen om synd og nåde, rettferdiggjørelse og andre bibelske kjernebegreper ble mer viktig informasjon enn noe som forvandlet livet mitt.
Verst var det kanskje at budskapet om å bli frelst ble gjentatt nesten hver gang vi var sammen – til folk som allerede var kristne. Som ung predikant preget nok disse tonene min forkynnelse også.