Jesus tok det umulige valget for deg

Se for deg at du levde på Jesu tid. Jesus er kommet til Jerusalem i høytiden. Du er der, og Jesus kommer bort til deg og sier:

Hør, alt som fins i livet ditt; jeg vet om det. Far min i himmelen vet det også. Alt du har sagt, tenkt og gjort. Alle valgene dine, og alt som ble som det ble, uten at du bevisst ville det. Vi har sett det alt. Du kan ikke komme inn i paradis sånn. Du bærer på synd, urett og urenhet, og det er umulig for deg å frigjøre deg fra det. Selv om du dør, vil ikke synden din være sonet. Dør du med din synd, vil du tilhøre døden for evig.

Hva sier du; ønsker du at jeg skal sone for det i ditt sted? Om få dager vil jeg bære på et kors på vei opp til Golgata, hvor jeg vil bli korsfestet. Min Far i himmelen lar dette skje, fordi jeg har tatt på meg å bære manges synder på mitt legeme, og jeg skal sone for dem på denne måten.

Slik vil de slippe fri fra dødens makt, og vil på oppstandelsens dag stå opp renset, tilgitt og helbredet. Hva sier du; skal jeg ta på meg dine synder også?

Hva skulle du vel svart? Ville det ikke vært et umulig valg?

Kanskje du i ærbødig ydmykhet ville sagt som så: Jesus, jeg vet at du er Guds Sønn, og er sendt av Gud til oss. Jeg vet at du er rettferdig og god i alt du gjør. Selv bærer jeg på urett og ondskap. Det blir på ingen måte riktig av meg å be deg lide og dø for meg. Det er utrolig at du spør meg om det. Jeg er i stor nød, jeg er fortapt, men jeg kan ikke be deg gjøre dette. Jeg ville aldri kunnet tilgi meg selv om jeg ba deg om å dø for meg.

Noen ville svare i stolthet, dårskap og hovmodig frekkhet: Nei takk, det skal du slippe. Jeg skal stå for det jeg har gjort, og ta det som kommer. Blir det å tilhøre døden og dødsriket for evig, så får det bli sånn. Dø for de andre, du, men la meg beholde mine synder selv.

Men kunne du ha svart: Tusen takk. Hvis du virkelig er villig til det, så sier jeg takk. Du er uendelig god som spør meg om det. Jeg ser ingen vei ut av det selv. Ta syndene mine, Jesus; dø for meg, og frels meg fra den evige død!

Hvem ville hatt frimodighet til å svare sånn? Hvem ville funnet fred i å svare sånn? Hvordan skulle du ha kunnet takke ham av hjertet, prise og tilbe ham? Du ba Guds Sønn, den eneste rettferdige, om å dø for deg! Hvilken skam!

Jesus satte ingen på det umulige valget. Han spurte ingen han møtte om de ville at han skulle ta på seg deres synder, og dø for dem. Det var heller ikke noe han rådførte seg med disiplene om. Det valget tok han selv – Sønnen og Faderen sammen. Ja, Bibelen sier at de bestemte det lenge før han ble sendt til vår jord. Gud lot profetene forutsi det og forkynne det. Han ga folket håp om frelse; ja, han tilsa de troende frelsen mange århundre før den ble utført.

På samme måte tilsier han frelsen til de troende nå, etter at det er fullført. Han lærte disiplene; både før og etter korsfestelsen og oppstandelsen gav han dem forståelsen av hva han skulle gjøre, og hva han hadde gjort. Han hadde, uten å spørre, sonet for hele menneskeslektens synd og skyld! Ingen av oss lodder hva det kostet ham.

Soningens frukt ligger så å si i banken. Nåden, tilgivelsen, oppstandelsen og gjenopprettelsen, helbredelsen og det nye paradis. Det forkynnes til deg, – ikke som et spørsmål, – vil du at jeg skal lide og dø for deg – men som et fullført verk. 



Nå lar han det nå meg og deg, dette budskapet: Jeg døde for deg! Tro på meg, så frelser jeg deg! Syndene dine blir tilgitt. Jeg blir din hjelper og barmhjertige ledsager og hyrde for liv og evighet! Sammen med meg blir paradiset ditt!

Av kjærlighet ville han frelse deg, og betalte hva det kostet.

Her er ikke rom for valgets kvaler i hva som er rett. Her er bare ēn ærbødig og gudfryktig respons. Du er fri til – uten skam – å tro, tilbe, prise, opphøye, takke og ære din Frelser. En takk og lovsang som vil nå nye høyder når vi får oppleve velkomsten i himmelriket, og den uforbeholdne hyllesten til Kristus fra «titusener på titusener» slik Åpenbaringsboken formidler det.