Jesus underordner seg Skriften og oppfyller det som er skrevet om ham

Øystein Johnson skriver i Dagen 11.01. at Jesus står over Skriften og har definisjonsmakt over Skriften. Han hevder at mens GT var preget av utvendig lovlighet og ubarmhjertighet, så redefinerer Jesus alt og gjør det om til nåde og barmhjertighet.

Dette minner ikke så rent lite om den moderne teologis tanker om at Jesus og apostlene nytolker Det gamle testamente og gir det et nytt innhold og en ny forståelse. Det er imidlertid fullstendig i strid med både Jesu og apostlenes forhold til GT!

Johnsen viser manglende forståelse for den gamle pakts forbilledlige karakter, med en seremoniallov og en gudstjeneste mv. som var utvendig og pekte fram mot sin oppfyllelse i Jesus. Det er helt riktig at Jesus tok bort seremonialloven, slik Hebreerbrevet sier, men ikke fordi den ikke var evangelisk eller fordi det var noe galt med den, men fordi den ble oppfylt i og med Jesu frelsesgjerning. Jesus sier nettopp i Bergprekenen at han ikke er kommet for å oppheve loven og profetene, men for å oppfylle (Matt 5,17).

Senere i Bergprekenen tar heller ikke Jesus et oppgjør med GT, slik Johnsen hevder, men Jesus avviser den fariseiske forståelse og utleggelse av budene. Jesus innskjerper forståelsen av budene, idet han sier: «Jeg sier dere.»

Det er ikke i motsetning til GT, men Jesus sier at det er han som er den talende autoritet i GT. Jesus sier altså ikke at han taler imot eller over Skriften, men at det er han som taler i Skriften! Og så kommer Jesus med den rette forståelse av budene, det som fra begynnelsen av har vært deres rette mening.

Når Jesus ber den lamme bære sengen sin hjem etter å ha helbredet ham, og forsvarer at disiplene spiser direkte av kornet i en åker på sabbaten, er heller ikke det en tilsidesettelse av sabbatsbudet i GT, men en avvisning av den utvendige og snevre forståelse av budet som fariseerne hevdet. De vantro jøders torghandel på sabbaten (Jer 17,21f) er noe ganske annet enn å bære sengen sin hjem etter å ha blitt helbredet. Jesus forklarer hva som har vært og er sabbatsbudets intensjon og mening. Sabbaten er til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld.

Det er riktig det Eigeles sier i tilslutning til Odeberg; Jesus er den talende autoritet i Skriften og han setter seg ikke over Skriften under sitt jordeliv, men han underordner seg Skriften. Jesus oppfyller det som er skrevet om ham, det er den forskrift han retter seg etter og oppfyller (jf. Sal 40,8-9; Heb 10,5ff; Luk 24,25–27).

Forkynnere om ny lov: Kristen forkynnelse og sjelesorg bringes til taushet

Vi møter i hele Skriften den samme nådens Gud, det samme nådens evangelium. Forskjellen er bare at vi i GT møter nådens og frelsens Gud gjennom en anskuelig og forbilledlig gudstjeneste, offer, hendelser, institusjoner mv.

I NT blir alt det forbilledlige oppfylt, og derfor avløses skyggen av tingenes virkelige skikkelse (Heb 10,1ff). Men budskapet og innholdet er og blir det samme. Jesus overprøver ikke, han endrer ikke, han kommer ikke med noe nytt (jf. Luk 24,44ff). Det gjør heller ikke hans apostler (jf. Apg 26,22f).

Jesus understreker gang på gang at hans lære ikke er hans, men hans som har sendt ham (Joh 7,16), at han ikke gjør noe på eget initiativ, men etter som Faderen vil og har sendt ham (Joh 5,30; 6,38).

Denne frivillige underordning under Skriften og Faderen hører med til et av premissene i Jesu frelsesgjerning, og det preger hele hans opptreden og gjerning.