Jo, Gud elsker både dragqueens, Steenhoff og meg

Jeg ble overrasket da jeg leste Eirik A. Steenhoffs svar til lederartikkelen «Også dragqueens er elsket av Gud». Hadde jeg virkelig uttrykt meg så forkjært? Det kan naturligvis hende. En annen mulighet er at Steenhoff har lest teksten med sine egne forutsetninger slik at han egentlig kritiserer noe annet enn det jeg skrev.

Jeg deler Steenhoffs inntrykk av et «gjennomseksualisert formspråk» i deler av åpningsseremonien i årets OL. Det virket som det kulturelle mangfoldet som spilte seg ut der ligner på det vi har sett i Eurovision Song Contest. Jeg har ikke noe ønske om å forsvare dette, og det synes jeg vel at Steenhoff med en smule velvilje kunne ha fått med seg i innledningen av teksten.

For min del la jeg som nevnt mest merke til en flørte- eller sjekkescene med tre personer. Det kan jeg ikke huske å ha sett før i en slik sammenheng.

Dette gjorde umiddelbart et sterkere negativt inntrykk på meg enn de delene som handlet om transtematikk, sikkert fordi det er så mye slikt i samtidskulturen allerede.

Så jeg forstår ikke hva Steenhoff mener når han hevder at jeg har levert et «tydelig forsvar for åpningsseremonien.» Det har jeg aldri ønsket å uttrykke, og jeg ser heller ikke at jeg har gjort det.

Derimot har jeg påpekt at i en seremoni hvor jeg følte meg sterkt fremmedgjort overfor deler av innholdet, fant jeg også andre deler jeg mener det er verd å løfte frem som positive. Det ville overraske meg om Steenhoff er uenig i det.

Det hadde naturligvis vært fullt mulig å bruke mer spalteplass på de kritikkverdige sidene ved seremonien. Kanskje burde jeg gjort det.

Når jeg ikke gjorde det, var nok det mer fordi dette er en tematikk vi – også jeg – har behandlet på leder- og kommentarplass her i avisen gjentatte ganger over mange år. Og det kommer til å skje igjen.

Noe av det mest presise som er sagt om seksualiseringen av den olympiske åpningsseremonien kom fra forfatteren Kaj Skagen i forrige ukes Dag og Tid. Jeg tillater meg å sitere noen setninger fra ham:

«Kan sanseleg nyting, grenselaus seksualitet, oppløysing av kjønnsroller og overskriding av skiljelinene mellom kjønn og legning vera grunnlag for ein sivilisasjon, slik kristendomen faktisk var? Er seksualisering av kulturen eit framsteg, eller syner det til mangelen på berande kultur?» Skagen erkjenner at det kan være vanskelig å finne utfyllende svar på slike spørsmål, men konstaterer at det «enkle er å krenkja og verta krenkt».

Ellers setter jeg pris på å lese det Steenhoff skriver om blasfemi. Jeg mener vi for lett har skjøvet dette begrepet ut i bevissthetens randsone. Det tror jeg har skjedd i erkjennelsen av at det i dagens samfunn er vanskelig å operere med juridiske forbud mot gudsbespottelse. Dette står imidlertid ikke i veien for at kirken kan advare mot blasfemi, for menneskenes egen skyld. Dette tar jeg mer enn gjerne del i.

Direkte oppbyggelig er det å lese Steenhoffs betraktning om hvorfor kirken eksisterer, nemlig for å ære Gud. Jeg er veldig glad i ordet fra Efeserbrevet om at kirken eksisterer «til lov og pris for hans herlighet.» Denne formuleringen er også med i forfatningen til menigheten jeg tilhører.

Derfor slutter jeg meg også helhjertet til Steenhoffs betraktning om at «Ikke bare sekulære, men stadig flere kristne lever som om Gud er død på stadig flere av livets områder.»

Det var en øyeåpner for meg å lese Magnus Malms bok «Som om Gud ikke finnes» (2017), og siden har det vært en hovedsak for meg å skrive nettopp om hvordan kristne mer eller mindre uforvarende kan bidra til sekularisering.

Faktisk er det med dette utgangspunktet jeg skrev om dragqueens. For det er som biskop Per Lønning en gang skrev, at den som kjemper for det gode, må også kjempe med det gode.

Jeg kjenner ikke noe slektskap til den skeive bevegelsen, og jeg synes det er underlig hvordan felleskategorien «skeiv» i løpet av kort tid har fått fotfeste og nærmest krav om legitimitet.

Men til tross for dette mener jeg det er viktig å minne om at alle som regner seg som del av denne bevegelsen, inkludert dragqueens, er elsket av Gud. Da har jeg som kristen et ansvar for å behandle og omtale dem deretter. Jeg forstår ikke at det skulle være noen spesielt kontroversiell påstand.

OL-åpning med «skeivt mangfold» som hellig ku