Jobbskaping må være jobb nummer en i kampen mot fattigdom

1,1 milliarder mennesker er fanget i det som kalles flerdimensjonal fattigdom. Bak tallet er det et nesten ufattelig antall personer. Hver med sin historie om hvordan de lever uten tilgang til grunnleggende nødvendigheter som kvalitetsutdanning, helsevesen og rent vann.

Fanget i fattigdom

Som generalsekretær i Misjonsalliansen har jeg truffet mange av disse menneskene. Da jeg tidligere i år besøkte arbeidet vårt i Liberia møtte jeg godt voksne som var fratatt muligheten til å lære lese- og skrivekunnskaper på grunn av borgerkrig, barn som hentet vann fra forurensede bekker, og jeg besøkte helsestasjoner som var så underfinansierte at de nesten ikke hadde medisiner. Menneskene her lever liv som handler om overlevelse.

Nobelprisvinneren i økonomi, Amartya Sen, gav oss i 1999 en dypere forståelse av fattigdom gjennom sin bok «Utvikling som frihet». Sen skrev om fattigdom som en mangel på muligheter og frihet til å velge et liv man har grunn til å verdsette.

Mer enn to tiår senere, står denne beskrivelsen av fattigdom fortsatt sterkt. Den speiler livene til milliarder av mennesker som er født inn i omstendigheter som begrenser deres potensial, snarere enn å gi rom for personlig vekst og livsutfoldelse.

Å jobbe seg ut

Arbeidsledighet og mangel på jobb er et økende problem i mange utviklingsland med en stadig voksende yngre befolkning. Det er vanskelig å estimere jobb-behovet i fremtiden, men et anslag fra verdensbanken er at verden trenger mer enn 600 millioner nye jobber frem mot 2030.

For folk som lever i fattigdom er evnen til arbeid ofte den eneste ressursen de har tilgjengelig for å skape seg et bedre liv. Anstendige jobber gir folk midlene til å løfte seg ut av fattigdom.

Dette er ikke bare viktig for den enkelte, men kan også forvandle hele familier og lokalsamfunn. Det å ha en arbeidsplass og en inntekt har positive velferdseffekter på utdanning, helse og andre sosiale faktorer.

Finansiell inkludering

En vei dit er at flere skal få tilgang på lån, sparing og andre tjenester fra moderne mikrofinansinstitusjoner, så de kan investere i sine egne små virksomheter innen landbruk, håndverk og småindustri. Dette er ikke bare finansielle tjenester, men symboler på tillit og muligheter til mennesker som vanlige banker ikke er villige til å gi en sjanse.

Spare- og lånegrupper

Folk trenger også støtte fra lokalsamfunnet sitt og å bygge felles kunnskap om hvordan de kan skaffe seg en inntekt. Et verktøy til det er spare- og lånegrupper.

Her får folk tilgang til små lån, samtidig som de ofte går sammen om å tilegne seg kunnskap og ferdigheter for å bygge et bærekraftig levebrød.

Kunnskap til å skape

Yrkesopplæring og kurs i entreprenørskap må også være en del av løsningen i kampen mot fattigdom, men vi må gjøre det tilpasset den lokale virkeligheten og folka vi jobber sammen med.

Vi må for eksempel unngå at for mange i ett geografisk område får den samme yrkesopplæringen og prioritere kunnskap som er ettertraktet i arbeidsmarkedet. Vi må også legge til rette for opplæring på det lokale språket og at det når frem til landsbygda.

Digitale verktøy

En løsning for å få til det er å bruke digitale verktøy. Flere og flere har tilgang på internett via mobilen, også i områder med mye fattigdom. I Kambodsja har Misjonsalliansen nylig lansert en app som heter Roksi, der entreprenører får tilgang på en chatbot og mulighet til å snakke med en forretningsveileder.

Gjennom tilpasset opplæring og veiledning, kan fattige bedriftseiere i Kambodsja få hjelp til å forbedre driften og øke inntekten sin. Dette kan igjen gi arbeid til andre i lokalsamfunnet, og legge grunnlaget for økonomisk vekst og sosial utvikling.

Flere må få muligheten

Slik jobbskaping er en viktig del av håpet for de mange som vil trenge å bygge seg en inntekt å leve av i årene fremover. La oss jobbe sammen for å skape flere muligheter, så mennesker kan leve liv i frihet.