Joda, fornuften var sentral før opplysningstiden

Ingen grunn til å misunne en som skal debattere på direkten med Harald Eia, enten denne opptrer som komiker eller vitenskapsnerd.

Oppgaven blir ikke mindre når formatet er kjappe svar på store spørsmål, eller man stiller uten store ark med dokumentasjon.

Redaktøren av en kristen dagsavis lokalisert på Vestlandet var dermed til tider uvant tafatt i en NRK-debatt i forrige uke.

I en lederartikkel ville han nok uttrykt seg noe mindre spakt enn at kristendommen skal «ha litt av æren» for at Norge er så bra i dag og at tusen år med kristne verdier har preget samfunnet «på godt og på ondt på visse områder».

Dermed er tiden inne for å kjøre debatten i reprise og fjernstyre deltakerne i noen minutter, selvsagt morsommere med dem som avviser at vi har fri vilje.

Programlederen: Hvor mye av æren skal kristendommen ha for at Norge er så bra i dag?

Redaktøren: Svært mye mer enn vi tror! Kulturer har ofte lange linjer og dype røtter. Tusen år med kristne verdier har formet samfunnet på mange måter.

Nerden: Nei, Norges suksess startet først i 1750, i Opplysningstiden, med den amerikanske og franske revolusjon! Da skjer det noe helt nytt som har preget Norge med likhet og menneskerettigheter og respekt for kvinner og sånn.

Før var livet her på jorden bare en slags liten mellomfase. Det som var viktig var det som skjedde etterpå, i Paradis, når vi dør. Men med Opplysningstiden ble etikken basert på fornuft. Man kunne argumentere og ikke bare slenge inn påstander basert på hva som stod i en gammel bok.

Redaktøren: Det må du ha fra en gammel bok! Det er en besynderlig påstand at kristne før 1750 ikke brydde seg svært mye om livet.

Det er også blind tro at fornuften eller etisk argumentasjon ble oppfunnet på 1700-tallet. Historikere sier noe annet. Som med universet oppstod ikke opplysningstiden av seg selv, uten grunn. Den har en lang, også kristen inspirert forhistorie.

Se denne plansjen (løfter opp den øverste fra en bunke)! Historikeren Edward Grant understreker at «Opplysningstiden lar seg knapt forestille uten middelalderens tenkere som oppfattet fornuften som avgjørende viktig», fra hans (peker nederst på arket) « God and reason in the Middle Ages», Cambridge University press.

Nerden: Mine plansjer er større og har tall! De viser at de beste og mest lykkelige landene i dag er de mest sekulære, som Norden. Se her (trekker linjer med tusj)! Kvantitativ forskning og ikke forutinntatte sitater!

Programlederen: Du kan da ikke tvile på forskning, Selbekk?

Redaktøren: Nei, men jeg tviler på Eias logikk. Ekte skeptikere vet at man ikke kan bestemme årsaker bare fordi noe inntreffer samtidig.

I Danmark økte en periode antall barnefødsler med antall stork. Selv jeg forstår at det ikke betyr at barna kommer med storken. Korrelasjon er ikke det samme som kausalitet, Eia. Linjene er lenger!

Det som er felles med landene du hevder er så bra, er at de nettopp har lang kristen historie, enten vi snakker om protestantisk arbeidsetikk eller troen på at stat og kirke tilhørte to forskjellige regimenter.

Nerden: Men du kan da ikke underslå at vi nå fikk menneskerettigheter og at kvinner ble respektert! Dere hadde 750 år på dere, og greide ikke å komme opp med noe av det! Det viser at vi slett ikke trenger religion for å få bra samfunn, tvert i mot!

Redaktøren: Vi trenger i hvert fall ikke å svartmale fortiden eller Europa! Folk fra andre kulturer gjorde store øyne når de oppdaget at europeiske kvinner ikke var i harem, fikk gå rundt i gatene og at menn til og med reiste seg i respekt.

Uten å foregripe moderne likestilling, kunne de lede klostre og drive naturfilosofi, som Hildegard av Bingen (løfter opp et bilde). Vi hadde også sterke keiserinner og dronninger. Elisabeth I var ikke den eneste!

Ellers finner vi grunnlaget for menneskerettigheter (løfter opp en plansje til) allerede hos Thomas Aquinas på 1200-tallet, slik mange med filosofihistorikeren Lisska viser (peker på en referanse til Diametros, 2013).

Det tar tid før slike revolusjonerende ideer blir oppfattet universelt og realisert for alle, men Den amerikanske uavhengighetserklæringen var … i hvert fall opplyst nok til å knytte dette som noe «selvinnlysende» til gudstro: «Alle mennesker er skapt like, de er av sin Skaper utstyrt med visse ukrenkelige rettigheter, blant disse er retten til liv, frihet, og retten til å søke etter lykken».

Det hører også med at disse rettighetene ikke var så mye verdt i Frankrike under revolusjonen, eller i kommunistiske land som sa de bygget på opplysning. Selv om Opplysningstiden skal ha litt av æren for at vi er blitt så bra, har det vært på godt og vondt på visse områder.

Nerden: Du er fra sans og samling, Selbekk! All lærdommen din driver deg fra forstanden.

Redaktøren: Ærede Eia, jeg er ikke fra forstanden, for alt jeg sier, er sant og vel betenkt.