Jødehat på fremmarsj
Der politiske ledere ser mellom fingrene med antisemittismen, øker den.
Antisemittismen er sykdommen som ikke lot seg utrydde. Dessverre er utbredelsen økende. Som et kaldt gufs midt i fellesferien, har vi måttet forholde oss til enda en som har latt seg smitte.
Kirkebrenneren Varg Vikernes har begynt et nytt liv på den franske landsbygda som nazist opptatt av hedensk religion, ifølge Aftenposten. Norges fremste eksperter på høyreekstremisme hevder at holdningene hans «renner over av raseteori og antisemittisme. Det blir beskrevet som «rabiat nasjonalisme kombinert med jødehat». Dessverre er han ikke alene om dette syke tankegodset. Han har sympatisører i en rekke land.
Man skulle tro opplysningen hadde kommet lenger. At Holocaust og jødeutryddelsene var godt nok dokumentert. At konspirasjonsteoriene som historisk har versert om jødene etter hvert hadde blitt parkert på grunn av sin egen urimelighet. Slik er det desverre ikke.
I sin siste rapport om internasjonal religionsfrihet konkluderer det amerikanske utenriksdepartementet med at antisemittismen øker globalt. Både fornektelse og forherligelse av Holocaust er et voksende problem. Uenighet med Israels politikk blir brukt til å rettferdiggjøre antisemittiske holdninger.
Amerikansk UD uttrykker stor bekymring for antisemittisme uttalelser fra politikere, religiøse ledere og media. Ikke sjelden ser man at det som begynner med ord i neste omgang fører til skjending og vold. Særlig ille er det i Venezuela, Egypt og Iran, ifølge den amerikanske rapporten.
I Venezuela har statskontrollerte medier publisert en rekke antisemittiske påstander. Dette ble ikke minst gjort for å ramme presidentkandidat Henrique Capriles, en katolikk med jødiske røtter. Også i Egypt har antisemittismen florert i statlige medier. I fjor høst sa den nå avsatte president Mursi «amen» til en TV-overført bønn der en imam bad Allah om å «ødelegge jødene og deres støttespillere.»
I Iran har tidligere president Mahmoud Ahmadinejad gått i spissen for å bakvaske jødedommen, men han er langt fra den eneste. Jødehatet sitter dypt blant iranske politiske og religiøse ledere. Det samme kan man si om salafistene i Tunisia som har angrepet synagoger, og som ble avslørt av politiet da de planla å kidnappe jøder mot løsepenger.
Også i Europa finnes mye antisemittisk grums. Det spenner fra skjending av Holocaust-minnesmerker i Ukraina og maling av hakekors på synagogen i St. Petersburg, til helt åpenbart antisemittiske uttalelser fra parlamentarikere i land som Ungarn og Hellas.
Vaksinen motden antisemittiske epidemien er klar.
Kunnskap er én komponent.
En annen er politiske ledere som slår ned på uvesenet. Som har nulltoleranse mot antisemittiske ytringer og handlinger.
I rapporten fra amerikansk UD blir det slått ettertrykkelig fast: Der politiske ledere ser mellom fingrene med antisemittismen, der øker den. Når man ikke sier bestemt stopp, blir det tatt som et klarsignal om å kjøre på.
Jøder blir fra tid til annen kritisert for å putte merkelappen «antisemittisme» på altfor mye. Dét er en kritikk vi skal være ytterst forsiktige med å fremme. Historien har vist oss at det knapt er mulig å overreagere.