Jødehatet i ny forkledning
Vi trenger en pågående offentlig debatt hvor vi våger å snakke konkret om hvordan antisemittismen kommer til uttrykk i vårt samfunn.
For knapt tre uker siden ble fire jøder drept i terrorangrepet mot det jødiske supermarkedet i Paris.
I mai i fjor ble fire mennesker drept i det jødiske museet i Brussel, og i Toulouse for to år siden ble tre barn og en voksen drept på en jødisk barneskole. Antisemittismen er på fremmarsj i Europa.
Annonse
Sterke grupperinger over hele Europa ønsker å fortie jødenes historie. Ideologier som forårsaket den menneskelige lidelse jødene opplevde under Holocaust, lever i beste velgående. Budskapet har ikke stilnet, men fått en ny innpakning.
Årsaken til den gift jødehatet i mange hundre år har representert i vår egen verdensdel, er mange og sammensatte. Gamle understrømmer i Europas kollektive bevissthet blomstrer i en uhellig allianse med en «ny» form for jødehat.
* Sterke meninger: Se hvilke saker som engasjerer - delta i debatten!
Også i vårt land er det grupperinger som driver en målbevisst kampanje for å forfalske historien. Sanne demokrater tar avstand fra jødehatets gamle kledning. Men det dukker opp i ny forkledning, tilpasset en ny tid. Vi opplever i dag en gufs fra en tid vi trodde var et tilbakelagt stadium.
En global undersøkelse gjort av organisasjonen Anti Defemation League (ADL) i 2012 viser at 26 prosent av befolkningen i 101 land, mer enn 1 milliard voksne mennesker har antisemittiske holdninger.
Norge ligger øverst på statistikken over antisemittisme i Skandinavia, med 15 prosent. 570.000 voksne innbyggere i Norge gir uttrykk for antisemittiske holdninger. Vel 1/3 sier de aldri har hørt om Holocaust og tror at Holocaust er en myte.
Kun 33 prosent er kjent med historien og tror den er korrekt beskrevet i historiebøkene.
Mer enn 33 prosent gir sin tilslutning til påstander som «jødene styrer mediene og finansmarkedene», og « jøder har for stor makt i verden» - forestillinger som har eksistert i over 2000 år.
Annonse
Mens 3,5 prosent av elevene i Oslos ungdomsskoler opplever negative hendelser to–tre ganger månedlig på grunn av sin religiøse bakgrunn, er andelen blant jødiske barn hele 33,3 prosent – ti ganger så høy.
Den «gamle» antisemittismen fra nazister og høyreekstreme har ikke forsvunnet fra Europa. Den er særlig sterk i Ungarn og Hellas. Men vi kan heller ikke overse den «nye» antisemittismen i Europa, som blant annet handler om at kritikk av Israels politikk kan gå over i jødefiendtlige holdninger.
Det er vist en sammenheng både i vårt land og andre land på at antisemitismen blusser opp i takt med konflikten mellom Israel og palestinerne.
Utviklingen kan sies å innebære en perspektivforandring i antisemittismens historie i Europa, idet det ikke lenger er Holocaust som danner referanserammen, men konflikten i Midtøsten. Israel-Palestina-konflikten står som en overgripende tematikk som åpner et rom hvor antisemittiske holdninger lettere kommer til uttrykk.
I en fersk EU-undersøkelse blant europeiske jøder svarer om lag halvparten at de har møtt antisemittiske uttalelser fra venstre-orienterte personer og fra muslimer, en betydelig høyere andel enn fra høyreekstreme og andre. Den er representert ved yngre innvandrere med bakgrunn fra land der jødehat og jødeforakt er en helt naturlig del av måten å forstå verden på.
Antisemittismen blant muslimer er kanskje ikke overraskende, tatt i betraktning at slike holdninger er svært utbredt i muslimske land i Midtøsten, som mange av Europas muslimer har røtter i. Ikke desto mindre er den alvorlig. Alt tyder på at det kan være kort vei fra slike holdninger til militante, islamistiske miljøer som begår drap og de groveste formene for antisemittisk kriminalitet, slik tilfellet synes å være for den 22-årige terroristen i Danmark.
Alle muslimer er ikke antisemittiske. Noen modige muslimer har tatt et oppgjør med hat og vold i islams navn, slik som Abid Raja og Usman Rana. De fortjener vår støtte.
Veien til dehumanisering går gjennom hatefull tale og likegyldighet. Vi trenger en pågående offentlig debatt hvor vi våger å snakke konkret om hvordan antisemittismen kommer til uttrykk i vårt samfunn.
Annonse
Det spesielle med antisemittismen er at den lever også der jødene ikke er til stede. Mye tyder på at vi nærmest har hatt en berøringsangst i Norge og ikke våget å debattere antisemittismen før i de senere årene. Nå er det dokumentert at den eksisterer, og det må gjøres mer for å bekjempe den.
I de to budsjettforlikene med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har KrF fått gjennomslag for å sette av 5 millioner kroner årlig til en handlingsplan mot antisemittisme. Midlene har gått til holdningsskapende arbeid i skolen og styrking av Det jødiske museum i Oslo og Trondheim. Skolen bør være den fremste arenaen for å motvirke antisemittiske holdninger.
Spørsmålet er ikke lenger «hvis» eller «om» antisemittisme er et problem. Når trusler, sjikanering og drap får prege jødenes hverdag i Norge og Europa i 2015, kan vi ikke stille oss likegyldig til det som skjer.
* Sterke meninger: Se hvilke saker som engasjerer - delta i debatten!
Les også:
