Jødene er fortsatt Guds utvalgte folk

Vi bør ikke konstruere unødvendige problemer, for det holder med de vi faktisk har i vår tid. Sigurd Eskeland driver etter min mening med det i et innlegg 5. mars om Guds utvalgte folk. Han spør i overskriften om hvem som er Guds utvalgte folk i Det nye testamente.

Hans problem er at dagens jøder omtales som det på kristne møter og i kristne media, og kaller det dispensasjonalisme. Han trekker inn både gjenopprettelsen av Israel i 1948 og at vi skal velsigne Israel, og sier at kristensionisme er «en vanlig betegnelse på disse forestillingene», som han tydeligvis ikke er begeistret for.

Abrahams-pakten i 1 Mos 12 har ingen tidsbegrensning, så jødefolket er fortsatt Guds utvalgte folk, også dagens jøder. Når han sier at «få konservative og velmenende kristne evner å skille mellom den gamle og den nye pakt», så er det fristende å returnere den anklagen med å beklage at Eskeland ikke ser sammenhengen her, nemlig at jødene fortsatt er Guds utvalgte folk både i den gamle og den nye pakt.

Det er intet belegg i Bibelen for å hevde at de troende kristne i verden har overtatt den rollen slik han hevder. Hans «problem» er ikke-eksisterende, og er bare å glemme.

Det er nok forsøk på å marginalisere jødefolket og Israel for tiden, ikke minst i Norge, så vi trenger ikke å lage noen ekstra ved å frata dem deres enestående historiske verdighet som Guds utvalgte folk.

Hvem er Guds utvalgte folk i Det nye testamente?