Jødene og Jesu gjenkomst
Det er alvorlig at misjon og et brennende hjerte for å nå det jødiske folk med evangeliet, uteblir når han omtaler Jesu gjenkomst og Israel.
Andreas Årikstad begynte dette året med en kronikk om Jesu gjenkomst. Dette er selvsagt ikke en ny og original tanke. Mitt innspill er heller ikke nytt eller originalt, men likevel erfarer jeg at det blir glemt, eller nedprioritert, av en del kristne når det er snakk om Israel og Jesu gjenkomst. For det er helt sant at Jesus kommer snart. Vi vet selvsagt ikke når, bare at det er snart. Guds menighet har erkjent og ventet på hans gjenkomst lenge, og vil fortsette å gjøre det inntil han kommer. For det fullkomne kommer. Nå ser vi bare stykkevis og delt, men da skal vi forstå fullt ut.
Hva er det som ofte nedprioriteres, eller i verste fall glemmes? I Årikstads artikkel handler det da om det han ikke nevner. For meg er det blitt umulig å formulere eller si noe om Israel eller Jesu gjenkomst uten å nevne det som jeg forstår som det aller viktigste, nemlig evangeliet om han som kom, kommer og er i all evighet.
Årikstads kronikk er preget av jødenes tilbakevending til staten Israel. Jeg kommer ikke til å gå inn i den endetidsteologien han presenterer, selv om jeg har flere bemerkninger til den også. Det jeg vil kommentere er språkbruken som benyttes enkelte steder, særlig gjelder dette at Hitler bare var litt forutfor sin tid, og at det snart må skje noe (lignende?) i USA som gjør at amerikanske jøder immigrerer til staten Israel. Jeg har ikke et ønske om å lese Årikstad vrangt, men språkbruken gir et inntrykk av at holocaust var Guds plan og vilje. Den gir også et inntrykk av at jøder som ikke bor i Israel, såkalt diasporajøder, er annenrangsjøder. Da blir en jøde først skikkelig jøde når han bor i Israel. Jeg tror ikke Årikstad har ment dette, men la det være helt klart at en jøde er jøde av fødsel, og ikke på grunn av deres jordiske pass.
