Jødenes tempelgull og dets skjebne

Forhistorien har vi fra 2. Mosebok kap. 25. Senere fører kong David Paktkisten til Sion (1. Krønikebok: 13ff.). Men Nebukadnesar erobret Jerusalem år 586 og førte alle gullkarene og annet til Babel (2. Krønikebok: 36,18; Jeremia: 52,17f.). Kyros og Dareios frigir dem til «Det annet tempel» i år 516 (Nehemia: 8f.; Haggai: 2,3ff.).

Men var det meste da «på plass» igjen? Også steintavlene og «nådestolen»?

Hva sier Josefus?

Den jødiske historieskriveren Josefus beskriver jødenes tempel i 5. bok av «Den jødiske krig» slik det var like før opprøret mot romerne begynte. Det var svært vakkert: Mye var dekket med skinnende gull. Jesu disipler var svært imponerte drøye 30 år tidligere (Mark: 13,1f.). I bok 5, kap. 5 og del 5 (5,5,5) beskrives tempelets indre slik: «I det første rommet som var 40 alen langt, var det tre vidunderlige, verdensberømte kunstverk: lysestaken, bordet og røkelsesalteret. (..) Det innerste rommet var 20 alen langt og likeledes atskilt fra det ytre ved et forheng. Her inne var det absolutt ingen ting, rommet måtte ikke betredes, berøres eller beskues av noen og ble kalt ’Det aller helligste.»

Moderne vitenskap oppsto i det kristne Vest-Europa

Ifølge disse opplysningene kan det se ut som om steintavlene og «nådestolen» med kjerubene var helt borte. En forklaring kan være det som står i kap. 5,9,4 – kongen i Selevkideriket, Antiokhos Epifanes, plyndret Jerusalem: «Helligdommen sto øde og forlatt i tre år og seks måneder». Dette hadde skjedd i år 167 f.Kr., en fryktelig ulykke (1. Makkabeerbok: 1,44ff.). Men hvilke skatter forsvant da? Det meste? Var det derfor at i «Det aller helligste» var det «absolutt ingen ting»?

Tempelet plyndres

I alle fall beskriver Josefus i 5,13,6 hvordan Johannes, en av lederne for jødenes opprør, i sluttfasen år 70 ga seg til å plyndre tempelet og smelte ned «en mengde offergaver og lignende som ble brukt under gudstjenesten, blandingsskåler, tallerkener og bord». Han lot ikke engang være vinkannene i fred, disse «var en gave fra Augustus og hans gemalinne.

De romerske keisere hadde alltid æret tempelet og bidratt til dets utsmykning,» (..). (Rart å tenke på, dessuten i høy grad også den gjennom hedenske Herodes ..). I 6,4,5 skildres de forferdelige massakrene overfor jøder som hadde søkt tilflukt i tempelet. Vi får vite hvordan tempelbrannen oppsto – en soldat kastet en fakkel inn gjennom en gullbeslått dør: «Slik, mot Cæsars vilje, gikk altså tempelet opp i flammer».

Ribbet for trær

Samtlige romerske soldater «hadde beriket seg så til de grader på plyndring at prisen på gull i Syria sank til det halve» (kap. 6). «Hele byens omegn i et 100 stadiers bredt belte (18 km) var blitt ribbet for trær» – romerne brukte dem til angrepstårn, kastemaskiner og korsfestelseskors, m.m.). I 6,8,3. hører vi om en prest ved navnet Jesus, Thebutis’ sønn som overdrar romerne to lysestaker, bord, blandingsbegre og skåler, alt av massivt gull, dessuten også tempelskattmesteren.

Krigsfangene

Hva med krigsfangene? «Blant de unge plukket Titus ut de høyeste og vakreste [700 mann] for å ha dem i triumftoget [i Roma]». Vi har hørt fra annetsteds at 5000 jøder satte opp Colosseum i årene 72–80. Fangene som ble tatt i løpet av den jødiske krigen, «kom opp i 97 000, tallet på dem som døde under beleiringen, 1 100 000. De fleste av dem var jøder av fødsel, men ikke bosatt i Jerusalem.» De var kommet til de usyrede brøds høytid, men var «uforvarende innfanget av krigen.»

Folketelling!

Videre forteller Josefus interessant om «den folketellingen [i Jerusalem ca. år 64] som fant sted under Cestius». Jeg sier bare: Hvem har hørt om den? Gaius Cestius Gallus var romersk senator og general i Syria, trolig på samme måte som Kvirinius var keiserlig delegat omkring Jesu fødsel.

Habermas’ gode råd

Prestene foretok opptellingen, og hensikten var å finne ut hvor mange mennesker som faktisk oppholdt seg i byen under en av påskefestene. Man regnet slik: Det ble talt opp 255.600 offerlam. Til hvert offerdyr var det påbudt å være minst 10 personer. Josefus kalkulerer derfor antallet til hele 2.700.000 personer!

Triumftoget

Josefus skildrer triumftoget gjennom Roma: «Det meste av krigsbyttet ble båret fram i store hauger, men det som var tatt i tempelet i Jerusalem, skilte seg ut og vakte særlig oppsikt; et bord av gull [skuebrødsbordet], som veide mange talenter [en talent tilsvarer vekten av en kubikkfot vann, dvs. 28,3 kg], og en lysestake, også av gull, men med en helt annen form enn den som er vanlige hos oss [romere]. (..) Det byttet som ble båret fram sist, var et eksemplar av jødenes hellige lovbok [Torarullen]. (..)

Bak alle kjører Vespasian og etter ham Titus, men Domitian rider ved siden av, rikt utsmykket på sin stolte ganger – et praktfullt syn!» De jødiske skattene ble stilt ut i tempelet til Fredsgudinnen. Torarullen havnet i keiserpalasset. Om ikke alt dette ble borte før, så forsvant det vel under «The Sack of Rome» i år 410, da Vestgoterne under kong Alarik plyndret byen.

De som har vært i Roma, har vel knapt unngått å se Titusbuen, en triumfbue på Veliahøyden mellom Forum Romanum og Colosseum.

På et av relieffene ses soldater fra prosesjonen som bærer en tung sjuarmet lysestake, skuebrødsbordet, to gulltrompeter og flere av ildpannene som ble brukt til å fjerne asken fra alteret.

Slik blir historien om Lasarus og Jesus lettere å forstå

Jesu ord om Jerusalem

Under og etter den jødiske krigen ble tempelet helt ødelagt. Jerusalem ble jevnet med jorden (7,7,1): Vi minnes sannheten i det Jesus sa:

«Det skal komme dager da fiendene dine skal bygge en forskansning med spisse pæler rundt deg, omringe deg og beleire deg fra alle kanter. De skal jevne deg med jorden og utslette barna dine og de skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg.» (Luk 19,43f.; jf. Mt 24).

Resten er en helt annen historie …