Jødiske ekstremister vil fordrive alle palestinere

Sør-Afrika har klaget Israel inn for den internasjonale domstolen (ICJ) for brudd på konvensjonen om folkemord. Folkemord defineres som en «intensjon om å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe».

Domstolen avga 26. jan. en foreløpig konklusjon at det var grunnlag for å gjennomføre en gransking, samtidig som de påla Israel å gjøre alle nødvendige anstrengelser for å unngå folkemord og innrapportere til domstolen hvilke tiltak som ble iverksatt.

En av grunnleggerne i 1978 av menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, Aryeh Neier, skrev en artikkel 6. juni i år i The New York Review of Books der han hevdet at det pågår et folkemord på Gaza. Neier er selv født inn i en tysk-jødisk familie i 1937. Familien flyktet fra folkemord i Nazi-Tyskland i 1939.

Uriktig og uheldig å regne hele Bibelen som Guds ord

Som grunner anføres: 1) Humanitær hjelp hindres i å komme inn. I nyhetssendingene 17.9 kunne vi høre at 15 nødhjelpsorganisasjoner klaga på at bare 1 av 6 lastebiler med nødhjelp sleppes inn på Gaza. 83 % av hjelpen stoppes. Før krigen kom 500 lastebiler inn på Gaza daglig. Nå er tallet nede i 70. Internasjonal lov forbyr å sulte ut sivile eller å nekte dem livsnødvendigheter. Humanitære hjelpeorganisasjoner både svertes og bekjempes. Vi minnes nyhetssendinga om at 6 hjelpearbeidere i World Central Kitchen ble drept av IDF (Den israelske forsvarsmakten) 1. april i år. Alt i alt er det snakk om hundrevis av drepte hjelpearbeidere.

2) IDF foretar en indiskriminerende bombing på Gaza, som er i strid med internasjonal lov. De verner ikke godt nok sivile personer og objekt. Internasjonal lov forbyr handlinger som med eller uten hensikt ødelegger sivile boliger, skoler, sykehus og helligsteder.

3) Som begrunnelse for at mange av disse handlingene er med hensikt anføres forsvarsminister Gallants uttalelse tidlig i krigen: «Jeg har beordret en fullstendig beleiring av Gaza. Det vil bli ingen elektrisitet, ingen mat, intet brennstoff, alt vil være stengt. Vi bekjemper menneskelige dyr og vi handler deretter». Det er derfor ikke uten grunn at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) 20. mai i år utstedte arrestordre på forsvarsminister Gallant og statsminister Netanyahu, i tillegg til Hamas-ledere.

Den amerikanske senatoren Chuck Schumer holdt en tale i Kongressen 14. mars der han sa at både Israel og USA har en moralsk plikt til å gjøre mer for å beskytte sivile palestinere. «Vi må oppføre oss bedre enn våre fiender, ellers blir vi som dem», sa han. Han er selv jøde, innvalgt fra staten New York, og også innehaver av rolla som majoritetsleder i Senatet, ved siden av at han er en av de sterkeste støttene til Israel i Det demokratiske partiet.

Ikke Israels ansvar at araberne ikke godtok FNs delingsforslag

Han skapte også rabalder i Israel ved sine uttalelser, fordi han blandet seg inn i deres indre forhold. Han ville nemlig ha nyvalg i Israel. Han mente at Netanyahu bør gå av, fordi han bøyer seg for ekstremister. (Talen er omtalt i Dagen i en NTB-melding 14.03.24). Da tenkte han på de nasjonal-religiøse sionistene. De har faktisk to ministre i regjeringa, sikkerhetsminister Ben-Gvir og finansminister Smotrich. Denne gruppa drømmer om et Stor-Israel der både Vestbredden og Gaza er renset for palestinere.

Ofte framheves at Hamas vil utslette staten Israel. Det er en misforståelse å tro at dette innebærer at de vil utrydde jødene. Det er statsdannelsen de vil til livs. Noe som videre underkommuniseres, er ekstremistene på Israels side, de nasjonal-religiøse sionistene: de vil fordrive alle palestinere. Denne gruppa har stor støtte hos settlerne på Vestbredden, og seira også i en avstemning i Knesset 16. juli i år da 68 representanter gikk imot dannelsen av en palestinsk stat. Kun 4 stemte for. Det var de arabiske delegatene. Resten av de 120 representantene i Knesset var demonstrativt ikke til stede ved avstemningen.

Det vi ser i dag, er et Gaza i ruiner. Det er et samfunn som har brutt sammen. Infrastrukturen med veier, vannforsyning og kloakk er ødelagt. Gazas befolkning har alltid vært avhengig av ekstern hjelp, og nå mer enn noensinne, og denne hjelpen hindres. En FN-rapport i juli konkluderte med at på Gaza er det nå 40 millioner tonn krigssøppel. Det vil ta 15 år å rydde opp i dette.

Det sies at Israel har rett til å forsvare seg. Men spørsmålet er om dette er en forsvarskrig, eller om det er en gjengjeldelse mot et helt folk for den massakren Hamas har gjort. Gazas befolkning talte 2,1 millioner. Medianalderen er 19,5 år. Dvs. at halvparten av befolkninga er barn og unge under 20 år, og disse påføres en forferdelig lidelse pga. det noen andre har gjort.

Det siste nå i nyhetssendingene er at USA har gitt Israel en frist på 30 dager for å forbedre de humanitære forholdene på Gaza, om ikke kan USA stoppe sin militære hjelp. De krever at minst 350 lastebiler med nødhjelp slippes daglig inn på Gaza. Det er altså flere som ser at det kan foregå et folkemord på Gaza.

Det er tvilsomt om Israels krigshandlinger kan danne grunnlag for noen varig fred. Israel har valget mellom en permanent krig med sine naboer, eller å gå i dialog med dem for å skape en rettferdig og varig fred. Det er som Martin Buber sier det: «Veien til fred er dialog. Der samtalen hører opp, blir det strid».

Netanyahu har gitt settlerne handlingsrom, og nå har han blitt avhengig av dem for å beskytte seg selv mot tre korrupsjonsanklager som venter på ham den dagen han går av som statsminister. Han har personlige interesser i en vedvarende krig. Framtidsutsiktene for varig fred i Midtøsten er mørke, særlig når vi tar i betraktning hvor handlingslamma USA er.