Debatt

NLA: Slik jeg forstår det, handler NLA helt innenfor de rammer norske myndigheter tillater. Der trenger ikke Kleppa bekymre seg, skriver Gunn Vedøy.

Johannes Kleppa understreker bare poenget mitt

Publisert Sist oppdatert

Det er bemerkelsesverdig å lese i Dagen 6. januar hvilken inngående kunnskap Kleppa har om mitt ansettelsesforhold på NLA. Etter tilsvaret jeg ga 3. januar, skjønner jeg ikke hvorfor han fortsetter å kverne på at jeg angriper NLAs verdidokument, eller hvorfor han fremstiller NLAs eiere som en forfulgt minoritet.

Dersom Kleppa mener det er illojalt og oppsigelsesgrunn å være med å starte et lokallag av Skeivt kristent nettverk på NLA, bidrar han kun til å understreke poenget mitt.

I alt jeg skrev da jeg var ansatt på NLA har jeg understreket at jeg anerkjenner eierorganisasjonenes rett til et eget verdigrunnlag. Det har også alle andre institusjoner som har behandlet denne saken.

Det som er mitt anliggende i dag er ikke NLA, men myndighetenes behandling av NLA-saken. Slik jeg forstår det, handler NLA helt innenfor de rammer norske myndigheter tillater. Der trenger ikke Kleppa bekymre seg. NLAs organisasjons- og institusjonsfrihet er i de aller beste hender når jurister blir satt til å behandle saken.

NLA tillates like fullt å ri to hester samtidig. Det betyr at NLAs del av de nasjonale lærerutdanningene er både konservativt kristne og livssynsåpne samtidig, og at NLA er både enig og uenig i forskningsetikken samtidig. Dette blir folk forvirret av. Alle er tjent med åpenhet om hvor høyere utdanningsinstitusjoner posisjonerer sin forskning og undervisning.

Kleppa skriver at han ikke skjønner hvordan NLA-saken kan være interessant for min forskning om styring av utdanning. Jeg vil gi et eksempel som viser dette.

(...) vi som profesjonelle yrkesutøvere er satt til å utføre gitte oppgaver på vegne av samfunnet.

Når norske myndigheter har behandlet NLA-saken, er det utelukkende juridiske vurderinger som blir lagt til grunn. Profesjons- og forskningsetikken og kunnskapsgrunnlaget til lærere og forskere blir nullet ut. Det samme blir fagforeningene. Dette føyer seg inn i et mønster av en stadig sterkere juridifisering av det norske utdanningssystemet, og en deprofesjonalisering av norske lærere og forskere som jeg faglig sett anser som problematisk.

Både forskere og lærere har et samfunnsoppdrag. Det betyr at vi som profesjonelle yrkesutøvere er satt til å utføre gitte oppgaver på vegne av samfunnet. Samfunnsoppdraget er forankret juridisk, men tolkes i lys av den etiske og faglige kunnskapen profesjonene forvalter. Når jurister vurderer spørsmål knyttet til forskningens og læreres samfunnsoppdrag, gjøres det forenklet sagt med utgangspunkt i gjeldende lov- og regelverk og juridisk metode.

Profesjonenes tolkninger har vært tydelige på at den praksisen norske myndigheter tillater NLAs styre å fortsette med er utfordrende. Internt meldte Utdanningsforbundet og Forskerforbundet ved NLA bekymring til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) sommeren 2019. En samlet pedagogikkavdeling ved NLA sto bak et brev til styret i desember samme år. Her nærmest tigget vi om at konfliktskapende innhold i verdidokumentet ble strøket, slik at vi ikke mistet tillit i praksisfeltet. Studentparlamentet på NLA vedtok 8. januar 2022 en egen resolusjon hvor de ber om det samme.

Eksternt har Lærerprofesjonens etiske råd, Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora og en Nokut-oppnevnt sakkyndig komité uttalt seg kritisk. Det samme har Forskerforbundet og Pedagogstudentene.

Jurister hos Nokut, i Kunnskapsdepartementet og hos Likestillings- og diskrimineringsombudet kommer fram til at driften av NLA er fullt ut lovlig og forsvarlig, uten å gå inn i det særlige lovgrunnlaget for de nasjonale lærerutdanningene. Samtidig unnlater Kunnskapsdepartementet å svare på henvendelser for å grunngi konklusjonene. Vi er da i en situasjon hvor NLAs praksiser er vurdert som utenfor læreres og forskeres etiske rammeverk, men innenfor de juridiske rammene, uten at vi vet hvorfor.

En juss som ikke begrunnes trumfer slik forskningsetikken og profesjonsetikken for lærere i de nasjonale lærerutdanningene. Hvordan dette kan skje er interessant å forske på, når fagfeltet man jobber med er styring av utdanning.

Powered by Labrador CMS