Debatt

BIBELEN: Folkebibelen i Bibelselskapets 2024-utgave.

Jon Kvalbein: «Skal fortapelsen gå tapt?»

Bibelselskapet har utgitt sin nye bibeloversettelse Bibelen 2024. I prinsippet skal en oversettelse være uavhengig av teologiske brytninger. Men språkbruk blir alltid påvirket av det generelle åndsklima.

Publisert Sist oppdatert

I 2011-utgaven lød Joh 3,16 slik: «Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Høsten 2022 foreslo Bibelselskapet at «gå fortapt» skulle endres til «gå til grunne».

Etter å ha mottatt kritikk, fastsatte styret at den endelige formuleringen skulle være «gå tapt». I Dagen 14. desember 2022 kritiserte jeg dette vedtaket. Det utløste ingen bred debatt. Mange ønsket nok å se hvilke følger endringen av Joh 3,16 ville få for andre bibelsteder som omtaler samme sak.

Å «gå tapt» er ikke det samme som å «gå fortapt». Både materielle verdier, dyr og mennesker kan gå tapt. Har man kjøpt aksjer i en bedrift som går konkurs, kan pengene gå tapt. Brenner et uthus ned, kan dyrene gå tapt.

Ved Alexander Kielland-ulykken i 1980 gikk 123 mennesker tapt. Men hvor mange av disse gikk fortapt? Det vet bare Gud. Bare mennesker står til ansvar overfor Gud og kan gå fortapt.

Bibelen 2024 skiller seg fra den alternative oversettelsen Norsk Bibel (2007) ved at ordet fortapelse stort sett er erstattet med ødeleggelse eller undergang. Å «gå fortapt» og «fortapes» er blitt erstattet med «gå tapt», «gå til grunne», «gå under» eller «er på vei mot ødeleggelse».

«Gå til grunne» og «undergang» kan til vanlig brukes om en folkemengde som rammes av større ulykker, sjelden om enkeltmennesker. At et menneske blir ødelagt, fører tankene i retning av en grusom død.

FRELST ELLER FORTAPT: I Bibelen er det tydelig at livet har to utganger. Kristen forkynnelse har talt om frelse og fortapelse, skriver Jon Kvalbein.

Disse begrepene peker ikke ut over dette livet og har i seg selv ingen religiøs betydning. Den må i tilfelle fremgå av sammenhengen der ordene er brukt.

Nå er ordet «fortapelse» ikke blitt helt borte fra Bibel 2024. 2 Tess 1,7f. omtaler «når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu Kristi evangelium. Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt.»

Her har Bibelselskapet erkjent at ødeleggelse eller undergang ikke kan erstatte fortapelse. Men hvorfor har Bibelselskapet unngått å bruke ordet «fortapelse» i de andre bibelstedene der menneskets fortapte tilstand er omtalt?

I Bibelen er det tydelig at livet har to utganger. Kristen forkynnelse har talt om frelse og fortapelse.

Betydningen av Jesu frelsesverk blir bare enda større for oss når vi innser hva vi er frelst ifra. Da blir det viktig å drive misjon.

Skal fortapelsen heretter omtales som ødeleggelse eller undergang? Det vil være å nedskrive evighetsalvoret. Jesus selv sier:

«Vær ikke redde for dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!» (Luk 12,4f.)

Helvete er noe annet og mer enn undergang og ødeleggelse. Frykt er mer enn redsel, her dreier det seg om ærefrykt for den hellige Gud. Han har sendt oss sin Sønn, og troen på Ham er den eneste veien til frelse fra fortapelse.

Vi lever i et åndsklima der kirken søker popularitet og tilslutning. Ikke få prester unngår å lese Joh 3,16, selv om dette er obligatorisk i begravelsesritualet. De liker ikke å minne folk om at de kan gå fortapt uten tro på Jesus.

Teologiprofessor Hallgeir Elstad uttalte til Vårt Land (21.10.21) at gudsbildet har endret seg, vi har fått en mykere kristendom. Han mener at alle mennesker blir frelst til slutt.

Likevel har han fått mange stemmer ved bispevalg, og ingen fungerende biskop har tatt avstand fra hans teologi. En bibelkritisk teologi har fått stor innflytelse.

At fortapelsen er blitt et tabutema i forkynnelse, er et tydelig tegn på dette. Når «fortapelsen» også blir borte fra Bibelen, blir den brede veien til fortapelsen gjort enda lettere i en kirke som har frigjort seg fra Gud.

Det er godt at det finnes alternative oversettelser som tydeliggjør de to utgangene av livet. At Jesus ved sin stedfortredende lidelse og død har gjort det mulig å bli rettferdiggjort for Gud av bare nåde, er et fantastisk frigjørende evangelium.

Betydningen av Jesu frelsesverk blir bare enda større for oss når vi innser hva vi er frelst ifra. Da blir det viktig å drive misjon.

Powered by Labrador CMS