Jon Kvalbein: «Skiftet av generalsekretær var et godt og nødvendig tiltak»

Jeg har ikke innsikt i hvilke overveielser hovedstyret har gjort og som ledet frem til at Øyvind Åsland måtte slutte. Jeg vil vise til offentlige kilder, men også til egne erfaringer og vurderinger som har ført til at jeg har stor forståelse for det vedtaket som hovedstyret har gjort.

Da Øyvind Åsland ble ansatt som ny generalsekretær i 2010, hadde jeg ingen motforestillinger mot dette. Han hadde vært misjonær i Afrika i mange år, og jeg hadde tillit til at hovedstyret hadde gjort et godt valg.

En uforståelig avvisning

I 2015 var det generalforsamling i Randaberg 7.-12. juli. Saksdokumentene fra hovedstyret kom som vedlegg til Utsyn 6. juni. Her ble lagt fram forslag til endringer i grunnreglene, blant annet en omfattende endring av § 1.

Endringene var ikke på forhånd drøftet på regionårsmøter, i regionstyrer eller i andre fora der misjonsfolket var representert. Sammen med andre tok jeg initiativ til utforming av et saksdokument som var undertegnet av 19 personer som var godt kjent i NLM.

Dokumentet var rettet til utsendingene på generalforsamlingen, og ble i god tid oversendt til hovedstyret ved generalsekretæren. Det inneholdt argumenter for at endringen ikke burde bli behandlet og vedtatt i generalforsamlingen før saken var behandlet grundig i organisasjonen, altså et utsettelsesforslag, Dersom dette falt, anbefalte vi at utsendingene stemte imot lovendringen.

Da vi på Randaberg oppdaget at forslaget ikke var lagt ut til utsendingene på generalforsamlingen, tok vi kontakt med Øyvind Åsland. Han avviste bestemt at forslaget skulle legges ut.

I meningsutvekslingen som fulgte, fikk vi medhold av hovedstyrets formann, og dokumentet ble utlagt. Hovedstyrets forslag til endring av § 1 ble ikke vedtatt.

Forslaget er heller ikke fremmet på nytt siden. Siden den gangen er jeg stadig blitt styrket i mitt syn på at Åsland ønsker å ha styringen.

Han knytter til seg personer som følger ham, misliker alternative oppfatninger og gjør det vanskelig å føre en åpen meningsutveksling. De som støtter ham, vil oppleve ham som positiv og inkluderende. Men ikke få av dem som har gitt uttrykk for motforestillinger, føler seg tilsidesatt.

Åslands ledelsesfilosofi

Hans lederidealer kom til uttrykk i et foredrag som han holdt i Forum for Christian Leaders Network 21.5.18. Foredraget finnes på YouTube. Emnet var hvordan man kan være leder i en forandringstid.

Han viser til at da han overtok, satt nesten alle våre utsendinger fast i tradisjoner og gamle steder. Selv visste han hva han ønsket. Hans oppgaver var å overbevise styret og gjennomføre endringene, selv om de møtte motstand. Foredraget gav inntrykk av en visjonær leder som måtte kjempe hardt for å dreie NLM inn i en nødvendig endringsfase.

Lederskap i NLM

I Vårt Land og Dagen 17.9.21 gir legemisjonærene Bjarte Tidemann Andersen og Andreas Myklebust en kritisk vurdering av Øyvind Åslands lederstil og hans positive fremstilling av sin egen misjonsstrategi. De to skriver at de står fram «på vegne av mange misjonærer fra ulike misjonsfelt, og fra ledere i Norge som vegrer seg for å stå fram, i frykt for represalier og konsekvenser for egen helse».

Hans Aage Gravaas, som selv har vært etiopiamisjonær og rektor ved Misjonshøgskolen på Fjellhaug, sier til avisen at han kjenner seg igjen i deres beskrivelse: «En opplever en egenrådig og topptung ledelsesfilosofi hvor noen ytterst få trekker i trådene.» Han viser til manglende evne til å lytte til medarbeidere. Noen blir såret og bitre, men det har også som konsekvens at dyktige, engasjerte og verdifulle medarbeidere blir borte, sier han.

Når varsling får store konsekvenser

Som eksempel på ukultur i NLM, vil jeg vise til hvordan Endre Stene er blitt behandlet. Stene har hatt flere lederstillinger i NLM, som områdeleder, forsamlingsleder og kretsleder. Han har også blitt vist tillit som formann i generalforsamlingens valgkomite.

Det idealiserte fellesskapets farer

Gjennom flere år har han henvendt seg til NLMs ledelse på vegne av flere varslere. Med lite respons. I Dagen 19.8.20 og 16.9.20 skrev han en sterkt kritisk analyse av ledelsen av NLM, basert på egen og andres erfaringer.

Endre Stene kastet fra styret i Dagen

Stene hadde vært medlem av styret for avisen Dagen fra 2018, etter å ha vært varamedlem i flere år. På generalforsamlingen i mai 21 ble han sparket, etter signal fra NLMs ledelse. Espen Ottosen sa til Dagen 7.5.21 at det er helt vanlig at en valgkomite ber om innspill fra eierne. Selv har han ikke hatt dialog med noen i valgkomiteen, sa han.

«Men hvis spørsmålet er om NLM som en stor eier i Dagen mener at Endre Stene er den rette personen til å ivareta våre interesser, er svaret nei. Det er ikke bare fordi han er en kritiker. Han har begått et kraftig karakterdrap på hele NLMs ledelse, inkludert hovedstyret og alle sentrale ledere».

Det har vært en vanlig og god praksis at de som retter klager mot egen arbeidsgiver, ikke blir straffet for dette ved å fratas stilling eller verv. Selv om en organisasjon (med rette eller urette) mener at den er blitt utsatt for skarp og urettferdig kritikk, bør den som klager ikke bli behandlet på denne måten. Å anklage Stene for «kraftig karakterdrap på hele NLMs ledelse» er ikke saklig.

Hvordan skal vi da karakterisere Ottosens omtale av Stene? Jeg beundrer Ottosen som en ypperlig apologet, og har ofte sendt ham mailer med takk for hans innsats. Men av og til går han ut over sin rolle.

Intet tyder på at straffereaksjonen mot Stene har hatt støtte i NLMs hovedstyre. Jeg forstår godt at både ansatte og tillitsvalgte som ser slike reaksjoner, kan bli forsiktige med å gi uttrykk for sine meninger. Men da mister vi den åpenhetskulturen som vi ønsker.

Arbeidsmiljøundersøkelsens høye tall

NLMs egen undersøkelse av arbeidsmiljøet blant ansatte ble kjent i Dagen 25.3.21, Tilsammen svarte 346 personer på undersøkelsen, alle svarte anonymt. 18 prosent av de ansatte oppgir å ha opplevd maktmisbruk.

Åsland ikke bekymret for maktmisbruk i NLM

25 prosent sier at de har vært vitne til maktmisbruk utøvd mot andre i organisasjonen. 16 prosent svarte at de ikke har tillit til at «ytringer om kritikkverdige forhold og/eller varslinger blir håndtert på en forsvarlig måte». Dette er høye tall. I sin kommentar til avisen Dagen etter uttalte Øyvind Åsland blant annet:

Regionstyreleder i Øst om maktmisbruk i NLM: – Må tas på alvor

«Vi tar det på alvor, men tenker ikke at det er grunn til å bekymre seg generelt over arbeidsmiljøet i NLM og maktmisbruk.» Lederen i region øst, Mai Brit Vegge, uttalte i Dagen 29.3: «Jeg tenker at ansatte ikke melder om maktmisbruk uten at det er en erfaring som ligger bak. Å bli tatt på alvor er avgjørende for å beholde engasjement og eierskap til NLM.»

Kontrollkomiteens rapport

I august 2020 ble det offentlig kjent at Kontrollkomiteen under ledelse av Arvid Gusland, som er valgt av NLMs generalforsamling, hadde mottatt varsling om en tillitskrise i organisasjonen. Komiteen gikk ikke inn i de enkelte sakene. Men i desember konkluderte Kontrollkomiteen:

Noen varslinger mot ledelsen har vært gjenstand for manglende og tilfeldig behandling av hovedstyret. I noen saker har det dessuten ikke vært tilstrekkelig uavhengighet eller avstand mellom hovedstyret og generalsekretæren/administrasjonen.

35 navngitte personer offentliggjorde 8.1.21 en omtale av kontrollkomiteens rapport, og hevder at den ikke er blitt tilfredsstillende fulgt opp av HS. Her var uttrykt ønske om at klagesaker må tas opp på nytt, og at også ledelsens kultur og personalbehandling blir vurdert.

Tillitsbygging i NLM

Blant navnene under innlegget finner vi Trond Bjørsvik, Magne Gillebo, Aud Hoaas, Svein Hyldmo, Sveinung Kjosavik, Bjarne Kvam, Jørn Lemvik, Gerd Solbakken, Kjell Østby og Juel Østereng. I tillegg vises det til over 50 personer som er enige, men som av ulike årsaker ikke ønsker å ha sitt navn under leserinnlegget. Dette er det grunn til å merke seg.

Medarbeiderforeningens kommentar

Nye varsler førte til at hovedstyret 2.3.21 nedsatte et varslingsutvalg som skulle vurdere generalsekretærens håndtering av varslingsakene. Dette varslingsutvalget konkluderte 26.8.21 med at generalsekretæren gjennomgående hadde behandlet varslingsaker på en forsvarlig måte. Rapporten ble ikke offentliggjort.

Fra varslere ble den kritisert fordi den konsentrerte seg om juridiske problemstillinger, mens deres kritikk av ledelseskultur og personalbehandling ikke var tatt opp. Dessuten pekte de på at flere av varslingene ikke var blitt behandlet.

NLM Medarbeiderforening: Vi ønsker mer åpenhet fra hovedstyret

Interessant var en offentlig kommentar undertegnet alle medlemmene i NLMs Medarbeiderforening i Dagen 22.10.21. De etterlyste større åpenhet fra hovedstyret rundt varslingsutvalgets arbeid, blant annet om læringspunktene rapporten inneholder.

Styret uttalte seg kritisk til et forslag om å opprette et sentralt varslingsutvalg som skulle bestå av generalsekretær, personalleder, leder Misjonssambandet Norge og hovedverneombud. Utvalget kritiserte rutinene med kun intern behandling av varsler.

De avsluttet med å oppfordre «alle med lederansvar i Misjonssambandet, og i særdeleshet generalsekretær og øvrig toppledelse, til å gjøre omsorg for medarbeidere til en hovedsak i tiden fremover». «Si takk til medarbeidere som tar opp vanskelig saker, og la dem få oppleve at de blir lyttet til og tatt på alvor.»

Uttalelsen viser at det også blant de ansatte er uttrykt kritikk mot ledelsen. Hovedstyret vedtok varslingsrutiner for frivillige i organisasjonen. Det ble dessuten opprettet et eget varslingsutvalg for ansatte. Gjelder varselet generalsekretær, skal det normalt behandles av hovedstyret ved styreleder (kfr. Vårt Land 10.7.21). Dette siste er verd å merke seg. Det ga formannen i hovedstyret et mandat til å behandle varslingssaker mot generalsekretæren og dermed frihet til å ta direkte kontakt med varslerne.

En kyndig varselvurdering

En av dem som har levert varsel mot NLM, har engasjert Birthe Eriksen som advokat. Eriksen har doktorgrad på varslinger, har mange års erfaring med varsling i ulike sektorer og har vært utvalgsmedlem i Regjeringens ekspertutvalg om varsling. Til Dagen 8.10.21 reagerer hun på flere ting i Misjonssambandets behandling av varslere.

– Varslerne er ikke vanskelige mennesker

Hun mener at maktmisbruk og lederes fremferd og rolle i organisasjonen ikke har blitt vurdert i det hele tatt av varslingsutvalget. Hun understreker at generalsekretær er øverste leder for alt som foregår i organisasjonen.

Hun reagerer på NLMs kommunikasjon med varslerne og etterlyser en mer omsorgsfull behandling av mennesker i en tøff situasjon. De burde ha gått inn i varslene med åpenhet og blanke ark og forsvarlig undersøkt det reelle innholdet i de innkomne varslene. Varslerne er ikke vanskelig mennesker, men personer som har ofret mye for organisasjonen.

De er ikke ute etter å ødelegge eller rive ned noe, men de ønsker rettferdighet. Ofte er det tilstrekkelig å få en erkjennelse på at man har blitt utsatt for en behandling som ikke er akseptabel. Uten en slik erkjennelse, legitimeres status og det fremmes ingen læring, hevder Birthe Eriksen. Min kommentar: Jeg synes at denne omtalen er treffende.

Andre reaksjoner

En artikkel av Trond Bjørsvik i Dagen 1.2.22 er verd å studere. Her hadde hovedstyrets formann sendt et svar til ham og flere som hadde vist til at hovedstyret har ansvar for hva deres egen administrasjon sier og gjør. Brevet fra formannen blir gjengitt i Utsyn, men der var det gjort viktige endringer som var til fordel for administrasjonen.

Bjørsvik spør om det er generalsekretæren som er årsak til disse endringene. Dette spørsmålet er aldri blitt besvart. I alle fall er det Utsyns redaktør som er ansvarlig for innholdet. Dette er ikke akseptabelt.

Varslingssakene i NLM: «Nå må feil innrømmes og rettes opp»

Det er grunn til å merke seg at Kjartan Åsebø var valgt til medlem i hovedstyret i perioden 2015- 21. Da generalforsamlingen ble utsatt fra 2021 til 2022, ble han spurt om han var villig til å sitte ett år til. I Dagen 27.1.22 skriver han hvorfor han sa nei. Han kunne ikke lenger stå ansvarlig for en viktig del av forvaltningen i Misjonssambandet. Det avgjørende var håndteringen av en del krevende personalsaker, skrev han.

Derfor fortsatte jeg ikke i Misjonssambandets hovedstyre

Refleksjoner etter arkivopplevelser

Mitt siste oppdrag i NLM var å være oppnevnt av hovedstyret som medlem av misjonens arkivstyre i tre år. NLM har siden starten prioritert sin historie. Mange misjonshistoriske bøker er utgitt.

I styret var flere av oss opptatt av at en ny leder som skulle ansettes i arkivet, burde stimulere unge til å ta masteroppgaver som kunne bidra til at vår historie ble holdt levende. Lederen av arkivet burde helst også ha undervisning i kirkehistorie på Fjellhaug.

Vi hadde møter med Øyvind Åsland, der vi tok opp spørsmål som vi mente var viktige. Han viste liten interesse for å bruke arkivet til slike formål. Sine egne tanker holdt han for seg selv. Hans handlinger i ettertid viste at våre råd ikke hadde falt i god jord. Jeg savnet åpenhet og fortrolighet.

Konklusjon

I boka «Vi vil misjon» (1984) skriver Egil Grandhagen at NLM på den tiden hadde 529 aktive misjonærer. Nå er tallet redusert til en firedel. Vi trenger i dag en ledelse som ser realistisk på situasjonen og samtidig makter å inspirere misjonsfolket til felles innsats for å nå ut med evangeliet.

Da er det nødvendig å ha et godt samtaleklima. Jeg vil mene at skiftet av generalsekretær var et godt og nødvendig tiltak til gagn for vår misjon. Det er fortsatt en vei å gå for å lege sår og etablere tillit. Men hovedstyret har lagt en kurs som peker rett vei fremover.