Jonas i løvens hule
Det avgjørende for kristne velgere må være hvilken politikk Arbeiderpartiet fører under hans ledelse.
Enkelte av reaksjonene på Jonas Gahr Støres besøk i Sarons dal i forrige uke kan skape inntrykk av at Ap–lederen har beveget seg inn i løvens hule. Både hans egen opplevelse og mottakelsen han fikk fra stevnefolket bærer bud om det motsatte. Spørsmålet er hva som blir konsekvensene av den gjensidige velviljen.
LES: Folkeopprør mot ekteskapslov
Annonse
Noen kristendomsskeptikere er dypt bekymret. Den utrettelige Troens Bevis–kritikeren Levi Fragell mener at Støre «lar seg misbruke til propagandaformål», ifølge TV2. Lederen i Sosialistisk Ungdom, Nicholas Wilkinson, spør i Dagbladet om Arbeiderpartiet vil «tvinge skoler til å dytte kristendommen på barn». Bakgrunnen er Støres åpenbart gode tone med KrF–leder Knut Arild Hareide og Ap–lederens signaler om at han kan frede K–en i KRLE–faget.
Støre understreket at han ikke var i Sarons Dal for å snakke politikk, men om sin tro. Det samme gjorde Knut Arild Hareide. Selv om Hareide er langt mer husvarm i sammenhengen enn Støre, ser begge betydningen av å være åpen om troen man har. Med Wilkinsons angst for kristen påvirkning blir norske elever enda raskere fremmede for bibelske tanker, fortellinger og språklige bilder som sitter dypt i norsk kultur. Da vet man snart ikke at det var Daniel som var i løvens hule, mens Jonas var i hvalfiskens buk. I så måte var det bra at Ap–Jonas nå våget å stå som Daniel, som det heter i en gammel kristen barnesang, og dra til Sarons dal.
LES: Når argumentene ikke passer
Selv om det er uvant å høre en Ap–leder snakke om sin egen tro, gjør Støre dette også på en måte som er uvant i mange kristne kretser. Særlig gjelder det slike som bygger på en personlig og gjerne radikal erfaring av omvendelse. Noen er nok betenkt til å gjøre et for stort nummer ut av Støres bekjennelse. Den er på flere måter forsiktig og forbeholden, særlig sammenliknet med normen i vekkelsesmiljøer. Fragell og andre urolige likesinnede kan nok ta det med ro. Foreløpig er det lite som tyder på at Støre er blitt fast støttepartner av Troens Bevis. Men samme hvordan man måtte vurdere Støres personlige signaler, blir dette til syvende og sist en sak mellom ham og Gud.
Det avgjørende for kristne velgere må være hvilken politikk Ap fører under hans ledelse. Ganske riktig påpeker Støre at det er viktige fellesnevnere med KrF. Det gjelder blant annet omsorg for fattige, alkoholpolitikk og søndagsfri. Samtidig står det fast at partiet har en lang historie for å kjempe for det kristenfolket har vært imot. Mindre kristendom i skolen, fri abort, kjønnsnøytral ekteskapslov og en liberal bioteknologilov er noen viktige eksempler. Alt tyder på at kursen her vil ligge fast under Støres ledelse. Vi skal heller ikke glemme at det var med ham som utenriksminister at Norge opprettet diplomatiske forbindelser med terrororganisasjonen Hamas.
Dessverre har forståelsen for KrFs perspektiver i klassiske kristne merkesaker avtatt på høyresiden. Synet på abort og ekteskap er to eksempler. Nå har regjeringen bidratt til å forverre inntrykket ved å kjøre på for å få søndagsåpne butikker. Når møtet mellom Støre og stevnefolket i Sarons dal ble så positivt, bør det være en tankevekker for Erna Solberg og Siv Jensen. De kan fremmedgjøre deler av det aktive kristenfolket såpass mye at de risikerer å miste avgjørende støtte fram mot neste valg.
