Jordskjelvet i norsk kirkeliv
Debatten vi har fått i kjølvannet av Magnus sin modige tale, blir som et etterskjelv å regne.
Biskop emeritus Andreas Aarflot har uttalt at Ungdom i Oppdrag er vår tids haugianere. Det er en treffende sammenligning. Når da UiOs leder gjennom mange år, Alv Magnus, ble bedt om å tale på et fellesmøte i Råde, skulle det godt gjøres at såmannssøndagens krevende tekst ikke skulle skape reaksjoner.
Hva kan man forvente når en forkynner kommer på besøk, med like stor respekt for Skriften som det Hans Nielsen Hauge og vennene hans hadde?
Annonse
Det må nødvendigvis bli utfordrende. Men mange takket Magnus etter gudstjenesten. Noen likte prekenen dårlig. Var han på kollisjonskurs med tradisjonell vekkelsesforkynnelse som Vårt Lands redaktør Alf Gjøsund har hevdet? (VL 23.8.2019) Neppe.
Når lederen i Indremisjonsforbundet, generalsekretær Erik Furnes, sier til Dagen at han kunne ha holdt den samme prekenen selv, tyder lite på det. Lød ikke evangeliet? Jo visst: «Ingen er så barmhjertig som Gud.
Så fort vi er villige til å vende om og bekjenne vår synd, er han trofast og rettferdig så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet,» ble det blant annet sagt fra prekestolen. Det er sant som noen har poengtert at vi alle er syndere og trenger tilgivelse. Daglig, vil jeg si. Slik står vi alle likt.
Men Magnus gikk tettere på. Han utfordret særlig på samlivsetikkens område. Vi kan ikke leve godt med Gud og hverandre med ulikt syn der Skriften er tindrende klar. Tvert i mot. Her handler det ikke lenger om meninger, men å bøye seg for Guds ord, var budskapet. Han advarte på det kraftigste de som ikke gjør det.
«De eller det som vil lede mennesker bort fra Gud og hans vilje, skal englene rydde bort», sa han, med referanse til Matt 13, 41. Dette er barsk tale som vi sjelden hører lenger.
Dynamikken i debatten som siden har rullet og gått, kan ikke forstås uten å se det større bildet. For drøye 20 år siden stilte et samlet bispekollegium seg bak uttalelsen: «Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære.»
For drøye to år siden sa Kirkemøtet i Den norske kirke, og samtlige biskoper, det motsatte. Et ja til nettopp denne kirkesplittende vranglæren. Og vranglære er det! Skriften, bekjennelsesskriftene og 2000 års kirkelig tradisjon gjør dette klart. Derfor var det et jordskjelv av voldsomme dimensjoner som ble utløst for to år siden.
Debatten vi har fått i kjølvannet av Magnus sin modige tale, blir som et etterskjelv å regne. Å bruke uttrykk som at forskjellige sider i Kirke Norge har gått i skyttergravene (professor Harald Hegstad i Vårt Land 25.8.), eller at diskusjonen er havnet i grøften (redaktør Alf Gjøsund i VL 23.8.), mener jeg er misvisende.
Annonse
Her har det vært en skrifttro fylking fra mange forskjellige kanter av kirkelandskapet som har reagert kraftig på en liberal biskops bannbulle på sviktende grunnlag. (Les Alv Magnus sin tale og vurder selv). Nei, jordskjelvet i 2017 har skapt en dyp splittelse i kristenfolket. Her ble splittelsen – kløften - synlig igjen.
Det har lagret seg opp en betydelig frustrasjon etter som Dnk har beveget seg stadig lenger bort fra prinsippet om «Skriften alene». Splittelsen er stor – lokalt og nasjonalt - og flere etterskjelv vil komme. Med god grunn. Men at Gud vår Far skal bruke alt dette til å fremme sine interesser her i landet, det tror jeg!
