Journalisten og korset
«De som mener at selv synet av det lille korset preger sendingen, må ta seg sammen og oppdage at vi nå lever i et multikulturelt samfunn, der religion er et viktig element, og der også et sekulært livssyn må ha sin plass», skriver førstelektor i journalistikk, Kåre Melhus.
Det er positivt at NRKs henstilling til nyhetsanker Siv Kristin Sællmann, om ikke å ha et kors i halsgropen når hun leder nyhetssendinger, har skapt reaksjoner.
Til Aftenposten sier distriktsredaktør Anders Sårheim at NRK Sørlandet har fått noen henvendelser og spørsmål om Sællmanns smykkevalg, men at disse ikke nødvendigvis er klager.
Jeg har forståelse for at NRK ønsker å tilstrebe en nøytral profil på sine nyhetssendinger, men tror ikke at fravær av religiøse symboler har den tilsiktede virkning.
For 100 år siden var kristendommen enerådende som verdigrunnlag på den offentlige arena her i landet. Siden den tid har 68-generasjonen skapt en forestilling om at religion er noe farlig og uønsket, i alle fall noe en helst bør praktiseres hjemme hos seg selv. NRKs overreaksjon på det 14 mm lange korset er en fortsettelse av denne trenden.
Det er en illusjon å tro at nyhetsankerne er nøytrale mennesker uten egne meninger og holdninger. Men journalistens verdier blir bare et problem hvis holdningene preger, eller har innflytelse på, nyhetssendingen de leder.
Annonse
De som mener at selv synet av det lille korset preger sendingen, må ta seg sammen og oppdage at vi nå lever i et multikulturelt samfunn, der religion er et viktig element, og der også et sekulært livssyn må ha sin plass.
Stålsett-utvalgets utredning om det livssynsåpne samfunn (NOU 2013:1) argumenter for at mennesker skal ha adgang til å bruke religiøse symboler og plagg, både i det offentlige og private arbeidslivet. Dette begrunnes med hensynet til ytringsfriheten generelt og til tros- og livssynsfriheten spesielt. Det eneste unntaket er politiet, der det ikke tillates religiøse hodeplagg som en del av uniformen.
I Storbritannia har derimot London-politiet har tillatelse til å bære hijab og turban som en del av uniformen siden 2001. London-politiet viste blant annet til at én million av syv millioner innbyggere i politidistriktet er muslimer, og at det derfor måtte rekrutteres langt flere politibetjenter med muslimsk bakgrunn. London-politiet hadde tidligere hatt mange henvendelser fra muslimske kvinner som ønsket å bli politi, men som fort mistet interessen da de fikk vite at de ikke kunne bære hijab.
Spørsmålet om kors på jobben er også prøvd for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Så sent som i januar i år fikk en flyvertinne i British Airways, etter seks års kamp med sin arbeidsgiver, medhold i at hun kunne bære et kors rundt halsen på jobb. Den britiske statsminister David Cameron hilste avgjørelsen varmt velkommen. «Jeg er glad for at prinsippet om at mennesker fritt kan bære religiøse symboler på jobb, nå er bekreftet,» skrev han på Twitter.
Skal en følge NRKs logikk, må en forutsette at en mann som heter Muhammed, ikke vil kunne bli nyhetsanker, siden navnet sier like mye om religiøs tilhørighet som et kors rundt halsen.
Mediene skal avspeile samfunnet og journalistene som lager stoffet og som presenterer det, er involverte medlemmer av dette samfunnet. Å late som om de er nøytrale størrelser som liksom svever over landskapet, uten direkte berøring, er ulogiske og uheldig.
Det er mye bedre å vite hvor journalist står, verdimessig sett, enn å late som hun ikke står noe sted i det hele tatt. For det gjør hun, selvsagt.
Eivind Ljøstad, sjefredaktør i Fædrelandsvennen mener at nøytralitetshysteriet har blitt parodisk. Han skriver at vi er blitt så velmenende og så livredde for å støte noen i det norske samfunnet at det tydeligvis ikke er noen grense for hva noen nøytralitetsjunkier klarer å bli provosert av. Jeg er enig med ham.
Det er ikke dermed sagt at mitt synspunkt åpner for journalistens flagging av enhver holdning og mening i mediene. Religiøst ståsted har med ens identitet å gjøre. Det samme kan ikke sies om politiske sympatier eller medlemskap i supporterklubber. Dermed åpnes det ikke for utspørrere med parti-buttons i valgprogrammer, eller kommentatorer med supporter-skjerf på fotballkamper. Men det åpner for journalister med symboler for andre religioner enn den kristne.
Norge er et multi-religiøst og livssynsmangfoldig samfunn. Kulturene som møtes i Norge beriker hverandres perspektiver. Å gi inntrykk av at denne dimensjonen ikke finnes og at journalister ikke er en del av denne virkeligheten gjør Norge fattigere.
Les også: Bestefar laget kors-aksjon på Facebook - fikk 90.000 likes de første to dagene
