«Jula er avlyst»

I en rekke nyhetsmedier sto det nylig å lese at jula i Betlehem er avlyst på grunn av situasjonen i Israel og Gaza. Overskriften har en umiddelbar stoppeffekt – Betlehem er uløselig knyttet til juleevangeliet og julenatten.

I år har også kirkeledere i Irak kommet med en uttalelse at de avlyser julen i respekt for de mange ofrene etter en brann i et kristent bryllup i Qaraqosh og krigen i Det hellige land.

Første søndag i advent gikk en bombe av på en gudstjeneste på Mindanao, Filippinene. Fire ble drept og mange såret. For mange i den forfulgte kirke er julen en av de tidene på året der faren for angrep er størst.

Derfor kan vi også i år feire jul med glede

Det er våre søsken som lider. På Mindanao sørger de over sine kjære, og de kjenner på frykten for å samles igjen. I Irak har mange år med krig, uroligheter og forfølgelse gjort at antallet kristne har minket drastisk. Mange har flyktet og sårene i den kristne befolkningen er dype. Våre søsken i Gaza lever under et krysspress, de ber oss om forbønn; hjelp til å holde fast på håpet, til å være sterke og spre lys i det som oppleves som totalt mørke.

Selve julefeiringen med sitt glitter og lys, rammer og ritualer kan avlyses. Men selve innholdet er evig. Den største gaven menneskeheten har sett, var ikke pakket i gullpapir og glitter, men mørke, kulde, høy og halm. Han ble født i en skitten stall. Ett av historiens høydepunkt er da himmelen kom til jorden.

Budskapet i Lukas 2,10 er revolusjonerende: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket! I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren.»

Engelen sa det til hyrdene den gangen for 2000 år siden på Betlehemsmarkene. Det er like sant i dag. La oss rope det ut: Frykt ikke!

Ja, det ser mørkt ut på mange måter. Men det finnes et lys som ikke kan slukkes. Jesaja 9,2: «Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.»

Mojtabas fra Iran ble totalt forvandlet da han møtte Jesus. Ikke engang mørket i fengselet kunne slokke lyset som var tenkt i hjertet hans:

«Jeg begynte å gå i en husmenighet. Hver jul feiret jeg at Jesus hadde forandret livet mitt. I huskirken var jul noe vi bare kunne feire på innsiden; i våre hjerter. Men vi pleide å markere høytiden ved å pynte huset med flagg og spise sammen. Vi kunne aldri dekorere med julepynt. Dersom politiet ransaket huset, kunne vi bare si at vi feiret en bursdag.

Jeg tilbrakte tre julehøytider i fengsel. Siden jeg alltid hadde pleid å feire jul i hjertet, fortsatte jeg med det i fengselet. Jeg kunne kjenne på gleden over friheten i Kristus. For en fantastisk følelse! Det var en stor kontrast til situasjonen i fengselet. Der satt jeg i en celle sammen med kriminelle som hadde gjort grusomme forbrytelser. Forhørene og usikkerheten rundt hva som kom til å skje, var utfordrende. Selv om jeg kjente på glede i hjertet, var jeg trist utenpå.

Betlehem markerer jul uten pilegrimer og turister

Den tiden jeg satt fengslet, kunne jeg kjenne meg igjen i Maria, Jesu mor. Hun må̊ ha hatt en enorm kjærlighet til Jesus og samtidig kjent på den motstridende følelsen av smerte ved å følge ham. I fengselet lærte jeg at denne kontrasten er en del av vår kristne tro. Vi leser om det i Bibelen. Forfølgelse er med på å dra oss nærmere vår Herre, Jesus Kristus. Født her på jord og født i våre hjerter.»

La oss i takknemlighet nyte velsignelsene i fellesskapet og julefeiringen – samtidig som vi husker på dem som går inn i julen med frykt, savn og i ensomhet. Både her hjemme og blant våre søsken i den forfulgte delen av kirken.

Guds ord sier: «Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min» (Jes 43,1b). Det gjelder oss alle.