Julefrykten i skolen
Kunnskapshullene er åpenbare når ledelsen på en barneskole grunngir avlysningen av gudstjenesten med at «skolen skal være verdinøytral». Det er jo nettopp det den ikke skal være.
De siste årene har protester mot skolegudstjenester nærmest blitt et førjulsritual i seg selv. Barneombudet og Human Etisk Forbund har begge, i pakt med tradisjonen, allerede vært ute og luftet sin motstand mot skolegudstjenester. Slik de pleier.
Men på Ringvoll skole i Hobøl i Østfold har striden rundt skolegudstjenester nå fått en helt egen og original vri. Der har skoleledelsen like godt funnet ut at de i år skal avlyse både skolegudstjenesten og den alternative lysfesten.
Annonse
Sistnevnte arrangement var et tilbud til de som ikke ønsket å delta på skolegudstjenesten. Men nå skal julen verken markeres med gudstjeneste eller lysfest i Hobøl-skolen.
Slik vi har forstått det, er det en sentral arbeidsoppgave for undervisningspersonell å sjekke at elever gjør leksene sine. Men på Ringvoll skole i Hobøl er det skoleledelsen selv og ikke barna som har unnlatt å gjøre hjemmeleksen sin.
I hvert fall er kunnskapshullene åpenbare når skoleledelsen grunngir avlysningen av gudstjenesten med at «skolen skal være verdinøytral». Det er jo nettopp det den ikke skal være.
Som en service til ledelsen ved skolen skal vi sitere fra formålsparagrafen, som jo også gjelder for Ringvoll skole. Der heter det at opplæringen «skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.»
Lite verdinøytralitet der, altså. Tvert imot så listes jo verdiene som skoledriften skal baseres på, opp en etter en. Og som alle burde kunne se, er det de kristne verdiene som nevnes først.
Skoleledelsen er åpenbart også helt ute av synk med signalene fra politisk hold. Avlysningsvedtaket og begrunnelsen tyder i hvert fall på at de ikke har lest hva den nye regjeringen har skrevet angående skolegudstjenester.
I Sundvollen-erklæringen som Erna Solberg og Siv Jensen la frem som grunnlag for sin nye regjering het det som kjent: «Regjeringen vil stille seg positiv til at skoler deltar i religiøse seremonier, som for eksempel skolegudstjenester, i forbindelse med høytidene.»
Rimelig klar tale fra øverste hold. Den norske regjeringen ser altså positivt på skolegudstjenster. Da er det mer enn merkelig at ledelsen i en offentlig skole i en Østfold-bygd mener den vet bedre enn sine egne politiske foresatte.
Annonse
Vedtaket i Hobøl blir ekstra uforståelig fordi denne skolen opprinnelig hadde laget et fullverdig alternativ for de som ikke ønsket å delta i skolegudstjenesten. Kritikken mot ordningen har jo ofte gått på manglende alternativer. Men det var altså ikke tilfelle i Hobøl.
Signaleffekten fra Hobøl blir dermed nærmest at all form for markering av julehøytiden er problematisk. For oss vitner dette om en type berøringsangst i forhold til vår egen kristne kulturarv, som grenser til det latterlige.
Norge har vært et kristent land i snart tusen år. Og julen har vært den viktigste folkelige høytiden. Selvfølgelig skal den markeres ved skolene våre.
Skolen i Hobøl ønsker kanskje å favne alle. Men den ender opp med å ikke favne noen.
