Julen 2018

”Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall.
Dette var den første innskriving, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by.

Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.” (NB 88)

Slik står det skrevet i evangelisten Lukas sitt andre kapittel. Juleevangeliet leses snart over hele landet. Hele Norge kjenner denne historien. Skulle man tro. Det er tid for å hente frem noen teknikker fra min tid på Teologisk Fakultet på Universitetet i Oslo. Som teologistudent lærer man et verktøy som kalles eksegese. Det handler om å sette en bibeltekst inn i sin
historiske og kontekstuelle forståelsesramme. Så la meg gi deg en liten eksegetisk smakebit av juleevangeliet:

Vers 1:
a. Keiser Augustus var tidsregent

b. Innskrives i manntall betød å reise hjem til opprinnelsesstedet

Vers 2:
a. Kvirinius landshøvding i SYRIA

Vers 3:
a. Beordring til by av opphav

Vers 4:
a. Josef forlot GALILEA (region)

b. Josef dro til: JUDEA (region) BETLEHEM (by)

c. Josef var av Davids ætt (Kong David) dvs. Juda stamme.

Vers 5:
a. Maria var trolovet med Josef

Vers 6:
a. Maria var høygravid

Vers 7:
a. Hun fødte i BETLEHEM (by) i JUDEA (region) under landshøvdingen i

i SYRIA (romersk administrativt landområde)

b. BETLEHEM var overbefolket av personer som tilhørte JUDA stamme

så Maria fødte sin sønn i en lokasjon med krybbe da vanlige

overnattingsfasiliteter var overbooket.

Når man skriver juleevangeliet på denne måten, og selvsagt som teologistudent som må dra inn kilder, årstall, referanser og øvrig relevante vurderinger, trer et budskap klart frem.

Nasaret lå i Galilea. Dette ble senere sentrum av Jesu tjeneste med utgangspunkt i den Galileiske byen KAPERNAUM ved Genesaretsjøen: ”De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere?” Apostlenes Gj. 2:7.

Fra vår eksegese kan vi dedusere tilsvarende: Jesus var av JUDA stamme, Davids ætt og måtte derfor bli født i BETLEHEM som var JUDEERNES by. Betlehem ble altså omtalt å være lokalisert i JUDA for det var der JUDEERNE bodde.

Vi må i eksegesen legge inn litt historiekunnskap:

Dommeren Samuel salvet Saul fra Benjamins stamme til første konge rundt 1020 f.Kr. Hans etterfølger Kong David, regjerte fra 1006 f.Kr. først fra Hebron og deretter med Jerusalem som hovedstad fra år 1000 f.Kr.
Davids sønn Salomo etterfulgte sin far på tronen, men i neste ledd år 930 f.Kr. under Salomos sønn Kong Rehabeam, ble kongeriket delt i to riker: Israel med hovedsete i Samaria (Vestbredden), og Judea med fortsatt hovedstad i Jerusalem. Nordriket Israel bestod av ti stammer, og Sørriket Judea bestod av Judas stamme og Benjamins stamme. I år 720 f.Kr ble Nordriket angrepet for andre gang av Assyria og de ti stammene forsvant ut av historien slik vi kjenner den. I Sørriket Judea overlevde Judas og Benjamins stammer samt levitter som tjenestegjorde i Jerusalem. I år 70 ved Jerusalems fall, var det altså de to siste stammene som ble spredd blant nasjonene.

I eksegesen må man dra noen konklusjoner. Og ut av en ren historisk-eksegetisk tilnærming finner vi følgende:

1. Israel dekket landområdet mer enn 3000 år tilbake på det som i dag kalles Vestbredden.

2. Betlehem var en jødisk by.

3. Hebron var en jødisk hovedstad.

4. Jerusalem har en historisk forankring som sete for jødisk statsadministrasjon som går 3000 år tilbake.

5. Den romerske navneinndelingen på området var Syria og ikke Palestina.

6. Jødene er urbefolkning og har dype historiske bånd til det vi i dag kaller Palestina.

Begrepet Palestina kom inn i historien i 135 e.Kr. ved Keiser Hadrian i et forsøk på å fjerne jødisk historisk tilknytning til regionen. Dette var ikke et begrep som refererte seg til et eget folk i området, eller for å sette nytt navn på araberne. Palestina var tilknyttet filistrene, jødenes fiender, og myntet på å frakoble jødene fra sin historisk geografiske tilknytning. Dette lykkes ikke, og jøder fortsatte å bo i regionen som en rest til denne dag.

Likevel lever vi i en tid med historierevisjonisme på romersk nivå. FN har vedtatt resolusjon på resolusjon som motsier den eksegetiske konklusjon. FN foretar i dag historierevisjonisme som ville vært Sovjetunionen verdig. Når noen er tatt livet av retusjerer vi personene vekk fra bildet. Han var aldri der – lenger.

I følge FN har ikke Samaria, Øst-Jerusalem eller noen av de bibelske kjerneområdene i dag tilknytning til Israel.
Denne julen ville ikke Jesus blitt født i en stall i Betlehem, fordi jøder kan ikke etter Oslo-avtalen lenger reise inn i Betlehem. Selv den kristne populasjonen forsvinner med stor hastighet fra Davids by.

Mellomkirkelig Råd, Kirkens Nødhjelp, Operasjon Dagsverk, Den Norske Kirke, Lutherske Verdensforbund, Kirkenes Verdensråd og en rekke lavkirkelige samfunn, støtter aktivt eller aksepterer passivt dette hadrianske håndgrep.

Snart vil en masse mennesker føle seg krenket. Bibelen kan ikke lenger leses. Den er krenkende. Historien er forandret. Jødene hadde ingen historisk tilknytning til det Hadrian kalte Palestina. Når jødene vaskes ut av historien, vaskes også kirken ut av historien.

Sionisme er drømmen om et trygt liv i jødenes eget land. Israel er i dag et lysende demokrati i et hav av totalitære regimer.
Juleevangeliet er en manifestasjon av jødenes tilknytning til jødenes land. Jerusalem og Samaria har jødiske røtter og jødisk identitet.

Jeg håper juleevangeliet leses i FN, og jeg håper teologene hører etter når de selv leser teksten på julaften.

God Jul.

Erik Selle

Partileder

Partiet De Kristne