Synspunkt
Juntaen som bomber kirker
I årevis ble advarslene om et forestående folkemord mot rohingyaene i Myanmar ignorert – til det i 2017 var for sent. Skal juntaen nå fordrive også kristne minoriteter?
Mens verden står og ser på, er flere kirker i Myanmars etniske delstater brent ned. En pastor i Chin-staten ble drept av soldater da han forsøkte å slukke en brann utløst av juntaens raketter mot en fattig kristen landsby.
Målrettede angrep
Myanmars junta som tok makten ved et kupp 1. februar, har beskutt, fengslet og drept fredelige demonstranter. Juntaen retter også målrettede angrep mot landets etniske og religiøse minoriteter.
I Chin-staten i nordvest, der 85 prosent er kristne, er landsbyen Thantlang satt i brann av juntaens artilleri. Generalene angrep fordi en opprørsgruppe hadde forsvart sitt folk mot juntaens våpen. Juntaen svarte med kollektiv avstraffelse.
Pastor Cung Biak Hum (31) ble skutt og drept. Han forsøkte desperat å slukke brannen i huset til et menighetsmedlem. Den myrdede pastoren fikk fingeren kuttet av – soldatene stakk av med ringen.
Ferske bilder viser flammer som sluker hus etter hus. Nå er over 160 bygninger brent ned. To kirker er brent. Kirkekontorer er skadet. Den første raketten skal ha landet ved baptistkirken.
«Et levende helvete»
De aller fleste flyktet. Blant dem som ikke har kommet seg unna, er en barnehage med mer enn 20 barn og lærere. Mange flyktninger har kommet seg til India, rapporterer New York Times. En mann som sammen med ti familiemedlemmer hadde gått i åtte dager før de krysset grenseelva, utbrøt: «Det er bedre å lide her enn å leve i frykt i mitt eget land.»
Flere andre landsbyer er også stukket i brann. «Kirker er tomme og forlatt», forteller en katolsk kirkeleder i Kayah-staten til Al Jazeera. «Ikke engang kirker er beskyttet.»
FNs spesialrapportør for Myanmar, Tom Andrews, karakteriserte angrepene på Thantlang som det siste eksempelet «på at det levende helvete» som juntaen påfører sitt folk.
Han oppfordret oss til å følge med, og la til: «Enda viktigere er at verden må handle.»
Det gjør verden ikke.
Buddhistisk ekstremisme
Majoriteten av folket i Myanmar er buddhister, de fleste tilhørende bamarfolket i sentrale deler av landet.
De militære har lenge brukt buddhistisk ekstremisme og nasjonalisme for å fyre opp hat og legitimere vold mot etniske minoriteter som ofte også er religiøse minoriteter. Mest brutalt har det gått utover de hovedsakelig muslimske rohingyane.
Etter kuppet har omfanget av målrettede, hatefulle ytringer mot religiøse grupper økt. Framtredende antimuslimske aktivister er løslatt fra fengsel.
Forsyner juntaen med våpen
Kina og Russland hindrer FN i å vedta våpenembargo. I stedet forsyner de juntaen med våpen.
«Hvor er de internasjonale protestene mens Myanmar brenner?» spør Ben Rogers. Han kjenner landet og dets minoriteter bedre enn de fleste enn mange år som ansatt i trosfrihetsorganisasjon CSW, Stefanusalliansens søsterorganisasjon.
Så desperat er situasjonen at eksilregjeringen, valgt av det avsatte parlamentet, har oppfordret til væpnet motstand. Fredelige demonstranter – beskutt av generalene som skulle beskytte dem – drar inn i de etniske delstatene for å få våpentrening. Det er dyp frykt for full borgerkrig.
«Vi var hjernevasket»
Representanter for de buddhistiske basarene ser med nye øyne på de militæres vedvarende overgrep mot minoritetene. «Vi var hjernevasket. I dag innser vi overgrepene som juntaen lenge har utført», sa Aung Myo Min, menneskerettsminister i Myanmars eksilregjering, i Norge nylig.
Men ekstremist-utgaver av buddhismen brukes fortsatt for å støtte juntaens overgrep.
Stefanusalliansen har, sammen med 112 andre internasjonale aktører, sendt brev til FNs generalsekretær António Guterres. Vi oppfordrer ham til å mobilisere diplomatiet. Det haster.
Ignorerte advarsler
I årevis ble advarslene om et forestående folkemord mot de hovedsakelig muslimske rohingyaene i Myanmar ignorert – til det i 2017 var for sent.
Nå lyder varselklokkene igjen, skriver Ben Rogers. Myanmars generaler kan enda en gang bruke nasjonalisme og angrep på ikke-buddhister for sin egen politiske agenda.
«Tomme ord vil ikke stogge flammene i Myanmar», skriver Ben Rogers.
Verden må ikke lenger stå og se på.