Kamala Harris og Dagens statutter

Foran det amerikanske presidentvalget valgte to Dagen-redaktører å gi uttrykk for støtte til Kamala Harris. Hun var presidentkandidat for USAs Demokratiske parti.

Men i Dagens statutter står det et pålegg til redaktørene om (sitat:) «å ta til gjenmæle mot angrep på de kristelige grunnsannhetene, samt behandle religiøse og sosiale spørsmål i kristendommens lys». Dette står i statuttenes paragraf 4, punkt b. De to redaktørenes støtte til Kamala Harris lider under et anstrengt forhold til denne paragrafen.

For det er ikke til å komme fra at Kamala Harris’ ultra-liberale syn på abort er på full kollisjonskurs med Det femte bud og de bibeltekstene som dokumenterer at de ufødte barna i mors liv like fra unnfangelses-øyeblikket av står under dette budets beskyttelse.

Og budet til styresmaktene i Rom 13:4 dokumenterer at Dagens redaktører dessuten bør fremholde akkurat dét som en forpliktelse som også binder det verdslige regimentet. Inkludert presidentene i USA.

Derfor er der ikke noen begripelig tankemessig forbindelse mellom Dagens nei til fosterdraps-liberale lover og Dagen-redaktørenes ja til fosterdraps-liberale Kamala Harris.

Det er heller ikke til å komme fra at Kamala Harris’ kamp for identitets-politikk og woke-ideologi plasserer henne adskillige mil sørøst for Det sjette buds – og Det fjerde buds – to-kjønns-teologi.

Selve ordningen med styresmakter er i Guds ord avledet av den foreldre-autoriteten som Gud i Det fjerde bud delegerer til mor og far i familien. Men «multikjønnns-ideologien» til Kamala Harris handler derimot om dekonstruering av familien som samfunnets ur-celle.

Derfor er der heller ikke noen begripelig tankemessig forbindelse mellom Dagen-statuttenes pålegg til redaktørene om å ta til gjenmæle mot angrep på familie-institusjonen og Dagen-redaktørenes ferske støtte til Kamala Harris.

Nå er det ikke veldig mange av Dagens lesere som har stemmerett ved amerikanske presidentvalg. Redaktørene ville derfor ikke ha etterlatt seg noe stort tomrom om de hadde nøyd seg med å behandle de to amerikanske president-kandidatene «i kristendommens lys» (som paragraf 4, punkt b, sier) – men uten å konkludere med noen redaksjonell støtte til en bestemt av dem.

Vi skriver nemlig ikke dette fordi vi mener Dagen burde ha anbefalt den andre av de to amerikanske presidentkandidatene, Donald Trump. Men vi skriver det for å fremholde et prinsipielt syn på hvordan Dagen som kristen dagsavis bør vurdere og rettlede i slike spørsmål.

Det bør ikke være forskjell på de etiske og ideologiske premissene Trump og Harris vurderes ut fra. Og det bør normalt være mulig å innse eller etterspore at det er Dagens statutt-festede premisser som ligger til grunn for vurderingene.

Vi finner det svært viktig at Dagen tar opp etiske spørsmål som gjør seg gjeldende i politikken, og gjør reflekterte vurdering av disse «i kristendommens lys», og veileder i samsvar med det.

Et mer anstrengt forhold mellom redaktørene og Dagens statutter kan ellers, om noen forlenger linjene, også aktualisere Redaktørplakaten. For på den ene siden forbyr Redaktørplakaten avisens eiere å blande seg inn i redaktørenes daglige styring av avisen.

Men på den andre siden impliserer Redaktørplakaten samtidig at avisens eiere, gjennom styret, må se til at redaktørene ikke styrer avisen på kvalifisert kollisjonskurs med avisens statutt-festede grunnsyn.

Før det kommer så langt, finner vi derfor å ville minne om at Dagens statutter er og blir forpliktende for redaktørene. Det er ikke ønskelig med en grunnsyns-konflikt i Dagen.