Kampen i Frikirken

Det er underlig å lese Dagens reportasje fra samlingen med såkalte progressive i Frikirken. Om det er journalisten eller arrangørene som velger betegnelsen progressiv, vet ikke jeg, men det blir direkte misvisende når betegnelsen brukes for å beskrive motsetningsforholdet i Frikirken.

Denne subjektive måten å bruke ordet på, insinuerer at Frikirken mangler progressive krefter utenom disse som kjemper for liberal teologi og praksis i kirkesamfunnet.

Hvor fremtidsrettet og fremskrittsvennlig liberal teologi er, må kunne diskuteres. Men nybrottsarbeid, nytenkning, barne- og ungdomsarbeid, nybygging, restaurering og evangelisering og mye mer, er progressiv aktivitet i Frikirken som jeg tviler på at den liberale fløyen er alene om.

Det er dessuten veldig underlig å lese om at det ultimate målet for den liberale fløyen er «to syn» i Frikirken. Det står rett og slett ikke til troende. Når man hevder at Frikirkens rådende teologi ødelegger mennesker, blir det etter mitt skjønn en plikt av barmhjertighet, å fortrenge det andre synet. Jeg kan forstå at man taktisk uttaler seg slik så lenge man er i mindretall, men redelig er det ikke.

Da er det bedre når Per Eriksen åpenbarer sitt bibelsyn. Det er redelig. Jeg kan ikke tro at det er mange kristne som følger ham i å devaluere Bibelen til menneskers vitnesbyrd om Gud, men dette forklarer langt på vei den liberale fløyens posisjon.

Og det illustrerer det sørgelige faktum at denne kampen i Frikirken, handler om å bli stående som en sann kirke, eller falle.

Slutter som pastor i Frikirken: – For trangt

Frikirke-menighet vurderer å melde seg ut