Kampen om Europa – det er tid for å be

Frankrike opplever igjen uroligheter, og etter avisbildene å dømme kan det se ut som at det er krig. Det er nok ikke langt unna sannheten heller. Det pågår en konstant religionskrig om Europa, og Frankrike er et viktig og strategisk land å erobre.

Vi bor midt mellom de to bydelene hvor opptøyene er størst. Det meldes om nye kamper i natt mellom demonstranter og politiet. Den ene bydelen er 10 minutter nord for oss, og den andre 10 minutter sør. Det er ikke til å skjule at disse to områdene har en høy andel nordafrikanere.

På plakatene de fargede ungdommene holder under protestene sine står det: «Politiet er rasister». Det er mulig at dette stemmer, jeg har ikke vært i deres situasjon, så jeg kan ikke bedømme det. Men jeg ser også hvordan enkelte mennesker i denne folkegruppen oppfører seg. De oppfører seg dårlig, har liten respekt for landet de bor i, og de har ingen respekt for politiet. I tillegg hører vi tydelige uttalelser fra deres religiøse ledere om at de en dag skal overta styringen av Europa.

Hva som var årsaken og selve situasjonen som førte til at en 17-åring ble skutt og drept av politiet, er vanskelig å bedømme. Uansett skulle ikke gutten ha blitt drept.

Situasjonen som oppstår i etterkant, forklarer likevel hvilken krig Europa står i. Situasjonen er skremmende spent, og misjonen til deres ledere blir tydelig visualisert gjennom at disse folkegruppene lett tyr til gateprotester hvor de bruker vold og ødelegger.

Som misjonær, i møte med ulike folkegrupper og religioner, opplever jeg kontrasten tydelig. Selv om de fleste lever fredelig sammen, merker jeg også tydelig friksjonene.

Når jeg møter ungdomsgjenger, der noen av dem bekjenner seg som kristne og noen som muslimer når det gjelder spørsmål om tro, er det tydelig at muslimenes tilstedeværelse dominerer. Ungdommene med «fransk opprinnelse» tar som regel imot mine ord og min lille traktat med et smil, mens de med muslimsk bakgrunn ofte avviser det og sier tydelig at «Vi trenger det ikke. Vi har den rette troen».

Bønn og Guds ord er våpnene våre!

Paulus sier til oss i Bibelen: «Vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» Han forklarer oss også hvordan vi skal iføre oss Guds ord og avslutter med: «Be til enhver tid med all bønn og påkallelse i Ånden!»

Jeg vil oppfordre til bønn. Selv om bønn kan virke trettende og kjedelig, og selv om det snart er ferie, så tar ikke mørkets makter ferie. Det er ikke bare en religionskrig, det er en kamp om menneskene. Kjønnsidentitet, religion, rase eller andre grupperinger er bare skalkeskjul for den åndelige kampen som pågår mellom mørkets makter og Gud.

Be derfor for beskyttelse for deg selv og for frelse for menneskene rundt oss!