Kan Afrika selv ta ansvar?

Vi som arbeider med bistand, utvikling og misjon drømmer om at det Afrikanske kontinentet skal blomstre som aldri før, særlig innenfor våre spesialfelter. I tillegg så ser vi for oss at den hjelpen vi gir skal være avgjørende for at utviklingen skal gå i riktig retning. La oss holde fast på det. Men – enda viktigere er hva de lokale selv drømmer om.

Forrige uke var jeg sammen med mange av de europeiske lederne for Mercy Ships, samlet i Belgia. Et uventet punkt på agendaen var vår afrikanske kollega Dr. Pierre M’Pele fra Benin. Vi ble blåst av banen av visjoner som var mye større enn vi tidligere hadde hatt på agendaen.

I forbindelse med Mercy Ships 30 årsjubileum i Afrika, er han i ferd med å samle alle de 14 presidentene fra landene der vi har lagt til kai de siste 30 årene i Afrika. Arrangementet ledes av Senegals president, Macky Sall, som om bare få måneder tar over styreledervervet i den Afrikanske Unionen.

Hvert år dør 17 millioner mennesker i mangel av en livsnødvendig operasjon. Som med det meste annet, så er det de fattigste som er hardest rammet. Bare en av 20 operasjoner som utføres på verdensbasis, utføres blant den fattigste tredjedelen av verdens befolkning. I tillegg til dette opplever 81 millioner mennesker økonomisk ruin som følge av de skyhøye kostnadene de må betale for livreddende operasjoner. Da er det enormt gledelig at Afrikanske leger og statsoverhoder har egne visjoner for land og kontinent.

I forkant av feiringen av vårt jubileum i Afrika, så vil president Macky Sall gjennomføre en kapasitetsanalyse for kirurgi i de 47 landene i Afrika. Målet er å avdekke hvor det er hull og mangler. Etter analysen vil utviklingspersonell med spesifikk kompetanse innenfor bygging av helse og kirurgiske kapasiteter ha flere samlinger for å forberede «Dakar declaration» – et veikart for å gi tilfredsstillende kirurgi på det afrikanske kontinentet innen 2030.

Planen skal behandles på presidentnivå når de møtes i Dakar, med målsetting om at alle forplikter seg til å følge opp deklarasjonen. Det er mye som skal klaffe for at dette skal bli en suksess, men det gleder meg hvis vi som bistandsgivere kan spille en birolle og de lokale kan selv eie sin egen utvikling.

Hjemmeseier 3–1?

Senegal er allerede i gang og skal bygge 8 nye sykehus. Dette gir meg håp for fremtiden. Her er det plass til at flere enn Mercy Ships deler av våre erfaringer, gir opplæring, bidrar til hensiktsmessig infrastruktur og gir ledertrening.

Våre sykehusskip passer perfekt som verktøy for å redde mennesker, men også for å gi opplæring til lokale helsearbeidere. I 2010 møtte vi for første gang øyelegen Abram Wodomé. Da hadde han som mål å gjøre ferdig utdanningen for deretter å få seg en god jobb i vesten. Men etter å ha fått opplæringen i å utføre grå stær operasjoner av oss om bord på skipet, begynte Wodomé å bli usikker på planen. Øyelegen fra Mercy Ships utfordret Wodomé til å tjene sitt eget land.

Da vi møtte han igjen i 2012 hadde han bestemt seg og startet en hjelpeorganisasjon for å kunne gi gratis øyeoperasjoner til de fattigste. I dag har mannen operert 15.000 grå stær-pasienter og han har selv lært opp 35 lokale øyekirurger som nå også kan utføre de samme operasjonene.

Nå er han i gang med å utdanne enda 18 nye lokale øyekirurger. Ved å stoppe utvandringen av leger, har de selv inntatt hovedrollen – og nytt håp skapes der håpløsheten herjer.

Som en av mange hjelpeorganisasjoner er det ingenting som gleder oss mer, enn der vi selv kan tre mer og mer ut av førersetet, og se at lokale initiativ med støtte og opplæring utgjøre bærekraftig utvikling og et helsetilbud som begynner å monne.

Vi heier på lokalt ansvar.