Kan det forsvares at aktivister blir talerør gjennom læremidler og andre ressurser i skolens opplæring?

Sentrale aktivister blir gitt definisjonsmakt på kjønn og identitet på ulike måter gjennom opplæringen I grunnskolen. Esben Esther Pirelli Benestad er en av disse, og får innflytelse i skolens opplæring både gjennom NRK, og gjennom læreverk for barnetrinnet fra Cappelen Damm.

Det er riktig at denne professorens ideer om kjønn og seksualitet er omstridt, men dette synet lever i beste velgående i skolens læremidler om tematikken.

Den siste tiden har flere har tatt til orde for at opplæringen om kjønn er bekymringsverdig, og viser til at dette potensielt kan være negativt for barns identitetsutvikling.

Det er ikke annet en skremmende og uakseptabelt at sentrale transaktivister blir talerør inn i undervisningen, også langt ned på barnetrinnet. Esben Esther Pirelli Benestad er intet unntak. LHBTQ+ forkjemper, sexolog og nylig avskiltet lege.

Ifølge myndighetene har Benestad gitt uforsvarlig helsehjelp til flere personer med kjønnsinkongruens. Benestad hevder på sin side at det er myndighetene som setter brukergruppen i fare.

Samme argumentasjon blir brukt i møte med foreldre som reagerer på undervisningen om kjønn i skolen. I 2021 reagerte noen foreldre på at deres ni år gamle sønn hadde blitt introdusert for ideen om flere kjønn i undervisningen. Sønnen var også blitt fortalt av læreren at både jenter og gutter kunne være født i feil kropp.

Den gang forsvarte både lærer og rektor opplæringen som var blitt gitt. De mente at undervisningsopplegget var innfor læringsmålene på 4. trinn, og helt i tråd med læreplanverket.

Benestad kom med følgende uttalelse rettet mot foreldrene som hadde reagert på formidlingen: «Dette er holdninger som dreper».

I fjor dukket en lignende sak opp, hvor en mamma reagerte på at sønnen som da gikk i 7. klasse, fikk høre fra læreren at det finnes 7 kjønn. (Saken er omtalt av iNyheter, red. anm.)

I denne sammenheng hadde NRK-videoen med Benestad, «Visste du at det finnes 7 kjønn» blitt brukt. Mor hevdet dette var vranglære, men også i dette tilfellet forsvarte rektoren undervisningspraksisen i en meldingsutveksling på Visma:

«Undervisningen har tatt utgangspunkt i en opplysningsfilm om de 7 kjønn på NRK TV. Vi ser at dette er et tema uten noe fasitsvar, der det er viktig å anerkjenne ulike meninger».

Rektoren kunne forsikre om:

«Skolen legger videre til grunn at det som legges ut på NRK er kvalitetssikret i forhold til fakta og kilder og at dette derfor kan anvendes i undervisningen».

Rektoren understrekte at undervisningen ikke har som mål å slå fast at det finnes syv kjønn. Hun kunne fortelle at biologenes tilnærming til kjønn blir formidlet i undervisningen, og at Benestads syn på kjønnsmangfold er et tilskudd de også vil formidle til barna.

Videre viste rektoren til at skolen forholder seg til Utdanningsdirektoratets sider, hvor det hevdes at kjønn kan forstås på ulike måter, og at skolen ville fortsette å undervise etter læreplanen.

Skolen bør absolutt ha et mer kritisk blikk på hvilke ressurser en velger og går god for i skolens opplæring. NRK har vist et svært unyansert innhold knyttet til kjønnsidentitet og såkalt kjønnbekreftende behandling ved flere anledninger, blant annet gjennom Supernytt (anbefalt barn fra åtte år!).

Supernytt sees av et stort antall elever over hele Norge i lunsjpausen på skolen. Gjennom denne nyhetskanalen for barn frontes det nye synet på kjønn, hvor kjønnsidentitet er det bestemmende for hvem du er.

Foreldre blir altså møtt med at barn skal eksponeres for ulike syn på kjønn. Noe som i dag skjer gjennom at elevene lærer om kjønnsidentitet, de får kjennskap til personer som har opplevd kjønnsforvirring, og de lærer om hvilke muligheter som finnes dersom en ønsker å «bytte kjønn». Alt dette er tilgjengelig gjennom nye læremidler og andre digitale ressurser som skolen kan benytte seg av.

I Naturfag 4 fra Cappelen Damm er kjønnsidentitet en tematikk som blir tatt opp. Lærerveiledningen anbefaler følgende aktivitet til elevene:

«Søk på nettet: Finn ut hvem Esben Esther Benestad Pirelli er. Skriv 5 faktasetninger om hen». (s. 86)

Videre i oppgaven blir elevene konkret bedt om å finne ut hva Benestad tenker om kjønn.

Det er åpenbart hvilket syn på kjønn og kjønnsbekreftende behandling niåringer vil møte på dersom de utfører et slikt søk på nett. Jeg vil kalle dette uansvarlig, og langt ifra alderstilpasset for barneskoleelever.

Benestad og andre sentrale aktivister går i front for en unyansert og uforsvarlig formidling av kjønn til de yngste. Inne på Ashehougs digitale læremidler, Aunivers, blir enkelte av disse presentert som «eksperter» på kjønn (samfunnsfagboken, Arena 5).

Når dette finner sted i skolen, er det god grunn til å reagere. Likevel ser det ut til at bekymrede foreldre, barnas fremste omsorgspersoner, i mange tilfeller ikke blir hørt.

Læremidler fra bokforlagene, Gyldendal, Cappelen Damm og Aschehoug har en lite balansert og urovekkende fremstilling av kjønn. Foreningen Fri har tidligere blitt kritisert for å ha hatt innflytelse og påvirkning på innholdet om denne tematikken i de nye lærebøkene.

Fri hevder at de slett ikke har stor makt til å påvirke barnas undervisning, og at innflytelsen de blir tillagt er en konspirasjonsteori. Likevel ytrer representanter fra denne skeive interesseorganisasjonen seg stadig om viktigheten av å formidle et såkalt kjønnsmangfold til barn. Fri-leder Viljar Eidsvik uttalte nylig at denne tematikken bør gis et stort rom, også i barnehagen.

Lærebøkene taler for seg. Det at også aktivister er representert i flere læremidler, er heller ikke noe bokforlagene, Aschehoug og Cappelen kan bortforklare. Talspersoner for bokforlagene har likevel gått god for innholdet i sine lærebøker.

I forbindelse med kritikken rettet mot formidlingen av kjønn og Fri sitt samarbeid med bokforlagene, kom bokforlagene med sammenfallende uttalelser:

Forlagssjef i Cappelen Damm, Fride Bergem betrygget med at forfatterne først forklarer kjønn og reproduksjon, før de sier noe om kjønnsidentitet. Bergem hevdet at spørsmålene og oppgavene som følger lærebokteksten er åpne og utforskende, i tråd med fagfornyelsen.

Videre viste Cappelen Damm til kompetansemål for naturfag 4. trinn, hvor et mål er å snakke om likhet og ulikhet mellom kjønnene, kjønnsidentitet og reproduksjon. (Aktiviteten over om Benestad er knyttet opp mot dette kompetansemålet!)

Leder for Aschehoug grunnskole, Thor Kristensen, uttalte at de er et fritt og uavhengig forlag, uten bindinger eller assosiasjoner. De rekrutterer forfattere ut fra faglig kompetanse, ikke politisk eller organisasjonsmessig tilhørighet. Kristensen betrygget med at:

«Bøkene er laget basert på læreplan og manus blir grundig gjennomgått av redaktør og konsulenter. Innholdet skal være alderstilpasset og åpne opp for refleksjon og diskusjon.»

Forlagssjef for kunder og kommunikasjon i Gyldendal undervisning, Hanne-Mari Eide Bennett understreket at læringsinnholdet tar utgangspunkt i læreplaner, kompetansemål og overordnet del av læreplanverket:

«Vanskelige eller følsomme temaer jobbes det alltid svært grundig med. Vi mener læreverket svarer godt på kompetansemålene i læreplanen.»

Det er mange som sitter med et ansvar når det gjelder formidlingen av kjønn som foregår i skolen. Likevel ser en at kritikk altfor ofte møtes med å vise til læreplanverket, uten kritisk refleksjon rundt innholdet i læremidler og ressurser som brukes som brukes i undervisningen.

Myndighetene har nå avskiltet en lege, som de mener har gitt uforsvarlig helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens. Slik type kvalitetssikring er nødvendig og viktig.

Det er på høy tid at en også sørger for en kvalitetssikring av opplæringen som gis i skolen om kjønn og identitet, slik at en sikrer at opplæringen barn og unge får er hensiktsmessig og helsefremmende.

Passivitet vil være et svik mot barna. Lærere og skoleledere må kjenne sitt ansvar. Foreldre skal kunne forvente at undervisningen som gis har faglig profesjonalitet og integritet.

Strammer inn for sosiale medier: – Vi må beskytte barna

Et kampskrift fra en trassig transe