Debatt

BARE MUSLIMER: Den ene overgikk den andre i proklamasjon om at det ikke finnes noen somaliske kristne, skriver Stig Magne Heitmann. Her ber en somalisk muslim under Eid al-Fitr-bønnene i Mogadishu, Somalia, i mai.

Kan det være farlig å forkynne evangeliet?

Ifølge Jesus er det mye farligere å la være å vitne om ham og skjule lyset sitt eller leve slik at saltet mister sin kraft.

Publisert Sist oppdatert

Under arbeidet med boken «En ny dag gryr i Somalia» (Ventura forlag juni 2022), ba jeg ofte til Gud om at han måtte gi meg anledning til å møte somaliere så snart boken var publisert.

Tre dager etter at den kom fra forlaget, møtte jeg to unge somaliske menn i en bygd der det ikke bor en eneste somalier! De fortalte om livene sine, familiene og fremtidsplanene. Da jeg fortalte at jeg hadde besøkt det østlige Afrika en rekke ganger, ble de interessert. Overraskelsen var stor da jeg fortalte at jeg hadde skrevet en bok om Somalia og at den var utgitt for bare noen dager siden. De ville selvsagt vite hva den handlet om, og responsen var at de gjerne ville lese den.

Samtidig fortalte de meg at de var stolte over å være muslimer. Selv om kristendommen var en god religion, var islam så mye bedre. Den ene fortalte om gleden han fant i å be fem ganger om dagen og å være i moskeen om fredagene.

«Hvor ofte må dere kristne be?» spurte han. Jeg fortalte ham at mitt forhold til Gud er akkurat som et barns forhold til en far eller mor. Jeg kommer til Gud med alle ting til alle tider. Han var tydeligvis overrasket og interessert. For dette hadde han ikke hørt før. «Ingen av mine norske venner tror på Gud,» fortalte han. «Men jeg er glad for at jeg tror på Allah.»

STIG MAGNE HEITMANN: Tidligere faglig leder i Åpne Dører.

Vi avtalte å møtes senere samme kveld slik at de kunne få boken. Da jeg kom til stedet de holdt til, var de på fotballbanen sammen med et tjuetalls andre unge somaliere i slutten av tenårene. Den ene av dem jeg hadde møtt, så meg og kom straks bort til meg. Men da skjedde det noe. Jeg tror han ble redd for å få en bok av en kristen mann som hadde skrevet om noe så forferdelig som en somalisk kirke og endatil somaliere som forlater islam for å bli kristne. Det somaliske mantraet som sier at alle somaliere er muslimer, kjenner alle. Han ga en annen gutt boken og løp tilbake på fotballbanen.

Gutten som nå hadde boken, begynte å lese. Men ganske snart samlet hele flokken seg rundt ham og meg. Den ene overgikk den andre i proklamasjon om at det ikke finnes noen somaliske kristne. «Dere kan lese denne boken eller søke på internett, så vil dere se at det er mange somaliske kristne – og de blir stadig flere,» prøvde jeg å si – men for døve ører.

Noen ble litt aggressive. De to jeg hadde møtt først, forlot stille stedet. De visste hva konsekvensene kunne bli hvis det ble kjent at de hadde bedt om å få denne «skitne» og blasfemiske boken.

Det somaliske mantraet som sier at alle somaliere er muslimer, kjenner alle.

«Har du tenkt på at det kan være farlig å forkynne kristendom for muslimer?» spurte en kristen jeg fortalte dette til. Om jeg hadde tenkt på det? Det skal være sikkert. Jeg hadde skrevet boken «Derfor kan dere juble av glede» med bibelundervisning om forfølgelse for Jesu skyld. Der gjenga jeg historien om første gang Jesus forkynte i synagogen i Nasaret. Etter først å ha rost ham, ønsket de å drepe ham ved å styrte ham utfor et fjell. Evangeliene forteller om et utall ganger fariseerne og de skriftlærde la planer om å drepe ham.

Da Peter og Johannes helbredet og forkynte evangeliet i Jerusalem, ble de truet på livet av religiøse ledere. Fariseeren Saul var en av de mest aggressive. Da han selv ble omvendt til tro på Jesus, ble han truet på livet. Mange ganger på misjonsreisene sine, ble han fengslet og forsøkt drept. Til sist tok keiseren livet av ham ved halshogging. Alle apostlene opplevde forfølgelse. Paulus forteller sin unge venn Timoteus at det samme kan skje ham.

Jeg hadde skrevet boken «Men Gud er ikke beseiret», om den forfulgte kirkes historie. Og senere en bok om mennesker fra Iran, Afghanistan, Sentral-Asia og Somalia som forlot islam for å bli kristne Og nå altså en bok om somaliske kristne.

Ingen av apostlene sluttet å forkynne om Jesus. Heller ikke de første kristne og kristne gjennom historien har sluttet å forkynne evangeliet selv om det kan føre til forfølgelse.

Vi har nylig vært vitne til en fantastisk misjonsdag, The Send, som samlet 9.000 unge. Kallet lød så sterkt. «Kanskje noen skal til Sentral-Asia eller Nord-Afrika,» hørte jeg. Det var like naturlig som at de fleste trolig skal være Jesu vitner i sin familie, på sitt hjemsted, sitt studiested og sin arbeidsplass. Og etter hvert vil en kanskje oppleve at det er like utfordrende å være et vitne for Jesus i sin egen familie, på universitetet, skolen og arbeidsplassen som i Nord-Afrika eller India.

Er det farlig? Ja, på en måte. Men ifølge Jesus er det mye farligere å la være å vitne om ham og skjule lyset sitt eller leve slik at saltet mister sin kraft. Så vær frimodig! Når vi tar det første frimodighetens steg, vil det neste bli lettere. Frimodigheten øker steg for steg. Når vi går i Guds kraft, vil kraften øke.

«Kjærligheten driver frykten ut,» står det i Bibelen. Når vi ber for mennesker, vil vi elske dem, og frykten for trøbbel blekner.

Powered by Labrador CMS