Kan en av disse gjenskape KrF som et landsdekkende parti?

Det råder skandaløse tilstander i KrF-toppen. Hvilket er et potensielt samfunnsproblem. Skulle KrF havne i en vippeposisjon etter neste valg, vil den nye partilederen trolig bli forhandlingsleder for KrF. Med det rotet partiets elite nå steller i stand, kan noen velgere dessverre fristes til å tenke at det ut fra samfunnsmessige hensyn er best om KrF går nedenom og hjem.

KrF var engang et landsdekkende parti, nå er det kun en regional størrelse. Ifølge meningsmåling nylig med 2,5 prosents oppslutning. Og to stortingsrepresentanter fra henholdsvis Rogaland og Agder (Hordaland er ute). Dette skjer i etter-Ap (som etter-kristen) tid. Hundre års Ap-dominans går mot slutten, velgerne er i bevegelse bort fra Ap. Men ikke til KrF.

Det KrF leter etter, er en kandidat som kan gjenskape KrF som et landsdekkende parti. Men den kandidaten finnes ikke i det utvalget som KrF leter i.

På trettitallet kunne man si Jesus! Så kom velgerne. Men slik er det ikke i dag. Mens samfunnet har endret seg, har KrF-eliten sovet i timen.

«Eg er djupt såra og vonbroten», sa KrF-leder Kjell Bondevik i 1971 da Sp satte en stopper for hans statsminister-planer. Hans nevø – Kjell Magne Bondevik – ble som sin onkel etter hvert også KrF-leder. Og der ligger kimen til partiets problemer i dag. Det er i Kjell Magnes tid som partileder at KrF ikke lenger følger med i samfunnsutviklingen. Kjell Magne er riktignok den siste KrF-leder med egenstyrt avgangsregi. Men han dro partiets oppslutning målt i prosenter ned fra tosifret til ensifret.

Så fulgte Valgerd Svarstad Haugland, barnebarnet til en av parti-stifterne (Svarstad) på 30-tallet. Hun fikk i 2004 knusende kritikk i en intern evalueringsrapport. Og endte opp med lavere oppslutning enn sin forgjenger.

Agder KrF har pekt på toppkandidat

Da nestemann Dagfinn Høybråten motvillig måtte trekke seg, var KrFs velgeroppslutning enda lavere. Deretter kom Knut Arild Hareide, som splittet partiet i to. Hvoretter KrF har balansert på sperregrensen (4 prosent). Etter Hareide kom Kjell Ingolf Ropstad, som måtte gå av grunnet bolig-juks. Før influenceren Bollestad også måtte gå.

Influencere vender ryggen mot verden og fokuserer på seg selv – like fullt ble hun KrF-leder. At denne kombinasjonen ikke funker – verken i praksis eller prinsipielt – fremgår av KrFs oppslutning i valg og meningsmålinger.

Agder KrF har pekt på toppkandidat

KrF-oppslutningen har aldri vært lavere enn den er nå. Alle tre KrF-representanter på Stortinget – Bollestad, Ulstein og Ropstad – har nå trukket seg. Jeg tror de trakk seg da de forstod at de selv ikke – verken enkeltvis eller samlet – var i stand til å snu KrF-skuta. De ville ikke stå der på valgnatten, og svare for et historisk dårlig resultat. Altså er de nå realitetsorientert. Hvilket partiet for øvrig også bør bli.

Prosessen som ledet til Bollestads avgang, avdekket gjensidig mistillit i KrF-toppen. Ikke særlig tillitsvekkende, sett fra et velger-ståsted. Bollestad anfører at hun ble offer for et komplott iscenesatt av hennes nestledere – Ulstein og Røse. Dermed har de to sistnevnte et forklaringsproblem. I og med at de to skyver dette problemet under et teppe, kan de ikke bli partiledere. Opplagt for velgerne, om enn tilsynelatende ikke for KrFs sentrale tillitsvalgte.

Lederekspert om KrF: «Påfallende at Ulfsten ikke ryddet opp for lengst»

Skal dette landets velferd bevares, må sykefraværet ned. Sier nå landets arbeidsminister. Samtidig er to av de tre nevnte KrF-lederne sykmeldt. Heller ikke særlig tillitsvekkende.

Bollestad møtte på et sentralstyremøte midt i sitt sykefravær, og går således ut og inn av sin sykmelding.

Bunner kan hende Røses sykefravær endog i hennes ektemanns snikfotografering? I så fall er det et misbruk av en ordning som er tiltenkt svake grupper. Her har Røse enda et forklaringsproblem. Røse fra Akershus er nevnt som leder-kandidat, hun bør angivelig i så fall få en topp-plasseringen i «sikre» fylker, det vil si Agder eller Rogaland. Sistnevnte har ektemannens nevnte handlinger utvilsomt satt en stopper for. Stiller hun som Akershus-kandidat, vil dette forhold potensielt også skade henne.

KrFU-leder sier seg villig: – Mange gode kandidater

Hva gjelder Ulstein, er han en utpreget sinnelagsetiker. Mens velgerne – i tråd med den kristne etikken – er konsekvensetikere. Med Ulstein som partileder, blir altså ikke KrF landsdekkende.

Joel Ystebø – en 22 år gammel energi-bombe – kan bli Hordalands nye toppkandidat. Riktignok har han angivelig et klart abortstandpunkt. Hvor partiets utfordring ikke ligger. Dessuten henger Hordaland-mandatet nå i en tynn trå. Kan han bli løsningen på partiets leder-problem? Kan han gjenreise KrF som landsdekkende? Neppe.

Klart flertall for Joel Ystebø i Hordaland: – Takknemlig

KrFU-leder Bjuland – som mener at KrF må være mer «bråkete» – kan bli KrFs topp-kandidat i Rogaland. Kan han bli ny partileder i KrF? Heldigvis ikke. Skal partiet i regjeringsforhandlinger om ett år, så overlater ikke KrF disse til en selverklært bråkmaker.

I Agder har Jorunn Lossius og Jørgen Kristiansen «meldt seg på». De vil begge på Stortinget. Førstnevnte – som tapte for Røse i sist nestledervalg – er nå fylkesleder i KrF, sistnevnte er ifølge Wikipedia i Sparebank 1 SR-Bank med risikostyring innen eiendom. Så vidt jeg kan se, ikke i en ledende stilling.

Bollestads familie med sterk kritikk av KrF-ledelsen

Begge er de mer av det KrF har prøvd seg på siden årtusenskiftet, uten å lykkes. Partilederkandidater? Kan en av dem gjenreise KrF til å bli landsdekkende? Neppe.

Andre kandidater som er nevnt, støttet Bollestad i den perioden da hun fortsatt klamret seg til leder-taburetten. Dermed sier de indirekte at alt er godt nok, selv under sperregrensen. Og dermed har de utelukket seg selv som aktuelle partiledere, om partiets ambisjoner er å bli landsdekkende.

For øvrig etterlot Bollestad seg et parti med en egenkapital i fritt fall, etter år med betydelige underskudd. Dette var også godt nok?

Konklusjon: Status når det gjelder jakten på ny partileder, er at KrF ikke er på sporet. Man leter etter en kandidat som ikke finnes i utvalgsgruppen.

KrFs lederproblem er med andre ord kun toppen av isfjellet. Partiets tillitsmannskorps er partiets største problem. Det viser seg nå at dette korpset ikke har kompetanse til å velge ut en (selger) leder av det kaliber som må til om KrF igjen skal bli landsdekkende parti.

KrF har hundrevis av tillitsvalgte, hvorav ingen er kvalifisert til å bli leder i et landsdekkende parti. Men tusenvis av medlemmer. Hvorav flere utvilsomt er kvalifisert. Altså må de tillitsvalgte lære av de tre Stortingsrepresentanter som nå har trukket seg. Og realitetsorientere seg. Og legge bort egeninteressen. Og tre til side. Og innføre demokrati internt i KrF. I form av at lederen velges av partiets medlemmer.

Altså må det en uravstemning til. Så kan KrF igjen bli landsdekkende.

KrF sliter økonomisk – fjerde år på rad med underskudd