Debatt
Kan homofile endre identitet?
Espen Ottesen siteres i Dagen 22.05.23: «Troen på at homofile kunne helbredes, gjorde mer skade enn gagn.» Dette får meg til å stusse.
Hva sier Guds Ord? At dette er for vanskelig for Gud? Gud skapte mannen og kvinnen og de skulle være ett. Slik jeg ser det er at mennesker i dag som opplever at de tiltrekkes av samme kjønn, er et resultat av syndefallet. Vår verden ligger i en fallen tilstand. Jeg tror på Korsets kraft, at da Jesus ropte ut «det er fullbrakt», så var syndens og Satans makt brutt.
Hva gjør en da med alle de som med smerte og søken, samtale, bønn og omvendelse ikke opplever forandring?
Ja, jeg må dessverre bekrefte at menigheten i dag mangler Åndskraft, visdom og kunnskap til å løse og helbrede mennesker. Få er utrustet til å bringe legedom inn i indre sår og har frimodighet til å bryte usunne bindinger over mennesker. På andre områder i livet søker vi Guds Ord og Hans kraft og løsninger. Men i forhold til homoseksualitet skal vi altså la mennesker få være i sin bundethet og ikke hjelpe dem ut.
Forstår Ottesen dit hen at det er sølibatet som er løsningen for den homofile og at det er den seksuelle handlingen det gjelder å unngå.
Å leve i sølibat som homofil betyr at en frarøves muligheten til intimitet og samhørighet, og at en aldri skal få muligheten til å oppleve det. En må slå blikket ned og holde litt avstand til nære mennesker, og forelskelse kan aldri, aldri gjengjeldes! Dette oppfatter jeg som en tvangstrøye.
Å leve i sølibat som heterofil er noe helt annet: En lever avholden fra sex, men kan kjenne seg trygg og fri i forhold til sitt eget og det motsatte kjønn. Og en vil alltid kunne ha et håp om å oppleve ekteskap, intimitet og samhørighet. Dette vil Ottosen frarøve den homofile i stedet for å hjelpe dem til et annen liv!
Når mennesker søker forandring i livet, bør menigheten møte dem på det. Vi kan ikke love totalforandring, men gå med dem og holde håpet oppe, og be om kjærlighet, visdom og åndsutrustning til å hjelpe dem.
Gjennom en prosess med samtale, omvendelse og bønn, kan Jesus bringe indre legedom og utfrielse. Da kan det godt være at personen i stedet for å søke et heterofilt forhold faller til ro som homofil, men da er den intense lengselen etter en partner avtatt og en hviler i å leve enslig. Da har Gud fått gjort et verk.
Det jeg her skriver er myntet på dem som søker menigheten for hjelp på veien. De som ikke vil ha Guds Ord som rettesnor, tar andre valg i livet, det er ikke dem dette gjelder.
Jeg er ingen teolog, men har personlig erfaring med denne problematikken. Jeg opplevde meg som lesbisk i mange år. Jeg søkte kunnskap og det kristne fellesskapet. Heldigvis møtte jeg en person på min vei, som holdt fram Guds Ord og Korsets Kraft. Gjennom en lengre prosess med samtale, erkjennelse og omvendelse og la vi alt under Guds Ord. Hun brøt bindinger over mitt liv. Sår og savn ble leget i møte med Guds kjærlighet. Jeg fikk starte på en ny vei.
Siden 2005 har jeg opplevd meg heterofil. Jeg kan ha nære venninner uten å bli forelsket i dem – jeg føler meg fri. Har hatt flere tilfeller av forelskelser av menn, men jeg lever i sølibat. Men jeg er fri til å håpe på en partner. Dette er frihet som den som opplever seg som homofil og som vil leve etter Guds Ord, ikke kan oppleve.
Jeg har ikke bare endret livstil, men identitet.