OVERBEVIST: Jeg tror heller ikke det er tvil om at mange av tilhengerne av den nye samlivsetikken er genuint overbevist om ektheten og holdbarheten av sine egne standpunkt; de mener rom for seriemonogami og samkjønnet ekteskap er av det gode, og derfor noe kirken bør fremme, skriver Knut Alfsvåg. Bildet er fra årets kirkemøte.
Astrid Dalehaug Norheim
Kan kirken endre sin samlivsetikk?
Manglende vilje til å ta motstandernes innvendinger på alvor og gi dem en saklig imøtegåelse kan da vanskelig forstås som uttrykk for annet enn at en betrakter dem som uvesentlige.
Kirken holder seg med en ganske ambisiøs og omfattende trosbekjennelse som dens representanter forutsettes å stå sammen om. Hvorfor er det da så vanskelig å samles om samlivsetikken?
Tradisjonell kristen samlivsetikk er forholdsvis enkel. Den hevder at ekteskap inngås ved et frivillig og forpliktende løfte mellom én mann og én kvinne. Det løftet innebærer at de to vil holde sammen livet ut, og i fellesskap ta ansvar for de barn som antas å bli til som følge av den relasjonen som dermed etableres. I alt vesentlig er dette noe alle kristne kirker alltid har stått sammen om, selv om en har noe ulik praksis når det gjelder spørsmålet om hvordan en bør forholde seg til ekteskapsoppløsning og eventuelt inngåelse av nytt ekteskap. At ekteskapet som et livslangt fellesskap mellom én mann og én kvinne i prinsippet er å forstå som den eksklusive ramme om seksualliv og fruktbarhet, har det imidlertid vært enighet om.
I økende grad har denne forståelsen kommet under press, noe som viser seg gjennom en større toleranse både for ekteskapsoppløsning, eventuelt med ny ekteskapsinngåelse (såkalt seriemonogami), seksuelt samliv mellom dem som ikke er gift, og bruk av teknologi som løser forplantningen fra det seksuelle samliv, noe som også åpner muligheten for å hente inn sæd (eller egg) fra en tredje person. Fra og med 2009 har det i Norge også vært mulig for to personer av samme kjønn å inngå ekteskap.
