Debatt
Kan KrF komme sterkt tilbake?
Med målinger på 2-tallet og en avgått leder som kommuniserer med partiet via sin advokat kan det se ut som om KrFs dager er over. Jeg tror de som nå spår KrFs snarlige død har glemt hvilke krefter som finnes i partiet, men at det er krise er nok alle enige om.
Olaug Bollestad fikk på Debatten denne uken presentert sin del av historien rundt hennes avgang, i tillegg fikk Dag Inge Ulstein også fortelle sin versjon av saken. Samtalene med Fredrik Solvang gikk under gode forhold og det var heldigvis ingen mulighet for munnhuggeri mellom partene.
Jeg vil kalle dette verdige samtaler, men samtidig sitter vi tilbake med flere nye spørsmål. Hvordan i all verden kunne dette skje? Hvorfor ble ikke dette ryddet opp internt? Er det ingen «voksne» i organisasjonen som kan løse dette bak lukkede dører? Dette er mine umiddelbare spørsmål etter å ha sett Debatten 17.09.2024.
Jeg har godt over 30 års fartstid i partiet og har siden 2003 vært en aktiv lokalpolitiker med ulike verv og posisjoner. Dette betyr at jeg også var medlem både da partiet var topp, og på hele nedturen.
Det finnes nok mange ulike forklaringer på hvorfor det har gått nedover, men jeg tror utfordringer i ledelsen er en av årsakene. Kampen om å få nye moderne velgere gjør at ledelsen stadig problematiserer saker som medlemmene ikke er nevneverdig interessert i.
Som et eksempel kan jeg nevne fjerning av bekjennelsesparagrafen og retningsvalget som de to største sakene. Disse sakene har tatt altfor mye fokus og politikken vår er mer eller mindre blitt glemt mens disse diskusjonene har pågått. Saker som stadig blir initiert fra leder/ledelse uten at det er fundamentert i medlemsmassen fører oss bare nedover. En partiledelse i utakt med medlemsmassen er en oppskrift på sviktende oppslutning – og kanskje også en vei ut av Stortinget.
Jeg tror flere av de som brukte tirsdagskvelden på å høre Debatten ble overveldet av detaljene og hoppingen i tidslinjen. Men for oss som kjenner Olaug Bollestad og som har fulgt med på den lange flommen av lekkasjer, ble bildet noe klarere. Hele bildet vil muligens aldri komme frem, da det kan se ut som om mye av saken handler om kommunikasjonsproblemer. På et tidspunkt gikk det som var en alvorsprat mellom Ulstein og Bollestad over til å bli et formelt varsel fra tre medarbeidere mot Bollestad.
Er det virkelig tilfellet at disse tre medarbeiderne er brukt i et maktspill? Eller er det bare en tilfeldighet at de samme ordene blir brukt av både Ulstein og varslerne?
Uansett kan jeg ikke tenke meg at varslingsinstituttet skal kunne brukes på denne måten. Her mener jeg at generalsekretær Ingunn Ulfsten burde satt foten ned tidlig og løst dette bak lukkede dører med de tre medarbeiderne.
At anonyme varsler får partileder Olaug Bollestad til å trekke seg fra sitt verv mener jeg er en hån mot landsmøtet som har valgt Olaug Bollestad som partileder.
Skal vi komme videre nå må det skje endringer i toppen. Jeg er overbevist om at partiet er tjent med å få inn friske krefter inn i ledelsen. Blant KrFs 14.890 medlemmer er det nok flere gode kandidater som kan fylle de ulike rollene. Partiets organer er i gang med denne jobben og jeg har tillit til at prosessen vil bli gjort på en god måte.
Hvem som skal inneha lederrollen er viktig, men jeg tror faktisk det er enda viktigere at vi har en samlet ledertrio som kan dra lasset sammen. Jeg synes det er flott at flere aktuelle personer spilles inn som aktuelle kandidater gjennom mediene, dette viser bare at det er flere som ønsker å være med på å rigge KrF for fremtiden. Målet for valget i 2025 er selvfølgelig å bryte sperregrensen, men jeg tror potensialet for partiet minst ligger på det dobbelte!