Kan kristendom og yoga forenes?

Dette innlegget ble først publisert på nettstedet Foross.no.

--------

Tidligere, da New Age- bevegelsen gjorde seg gjeldende, svarte man fra kristent hold ofte nei på dette spørsmålet. I våre dager svarer stadig flere ja.

Denne artikkelen tar sikte på å behandle dette spørsmålet. Jeg tar primært utgangspunkt i bevegelsene «Holy-Yoga» som ble opprettet i Norge i 2012, og «Yogafaith», som ble opprettet i Danmark, i 2015. «Holy Yoga» og «Yogafaith» er begge tilknyttet store internasjonale yoga-nettverk, som sikter på å kombinere yoga og kristen tro.

«Holy Yoga» ble opprettet i USA i 2006 av Brooke Boon. Yogafaith ble opprettet i USA i 1990 av «yogapastor» Michelle Ann Thieleen. Disse nettverkene er temmelig like hva angår tro og praksis. De tilbyr utdannelse av yoga- instruktører, og lederne for de skandinaviske avleggerne er utdannet her.

«I senere år har man lagt større vekt på å kroppsliggjøre troen.» * Les saken og bli gjerne med i debatten * #yoga -... Posted by Dagen on Tuesday, March 6, 2018

Både Boon og Thieleen har skrevet lærebøker som brukes for å utdanne kristne yoga instruktører. Skal man få grunnlag for å forstå og vurdere den kristne yoga virksomheten bør man analysere disse bøkene. Dette er hovedhensikten med denne artikkelen. Vi starter likevel med å gi noen glimt fra norsk og dansk yoga virksomhet.

I oktober 2016 skriver grunnleggeren av den Norske Holy Yoga avdelingen, Yasmin Nashat Baggerød, en artikkel i avisen Dagen. Her tar hun til orde for mer bruk av yoga i kristne sammenhenger.

Hun har opprettet sitt yoga senter i Østfoldbyen Moss, og tilbyr kurs med tanke på å søke Jesus gjennom yoga. Nashat Baggerød skriver at Yoga er religiøst nøytral, fordi den i prinsippet ikke er knyttet til noen religion: Om dette skriver hun følgende:

«Jeg jobber med Holy yoga i Norge, en kristen yoga-retning, og elevene kommer for å oppleve Guds nærhet. I våre holy yoga-timer har verken pust, bevegelse, eller meditative fokus noe åndelig til felles med New Age, buddhisme, hinduisme eller yogaens langt eldre opphav å gjøre. Nettopp fordi yoga kombinerer pust, bevegelse og meditasjon så godt sammen, er den et velegnet verktøy til å finne nærhet med Gud. Men holy yoga har definert klart at vi søker én Herre, og det er Jesus!»

Holy yoga har også fått et visst gjennomslag i norsk kirkevirkelighet. Dette bekreftes på en av den Den Norske kirkes lokale hjemmesider. Her finner vi en artikkel med innbydelse til en Holy Yoga sesjon i Lambertseter kirke i Oslo ( lagt ut 07.03.2017). Her får vi vite at Holy Yoga er en form for kristen yoga virksomhet som har sin opprinnelse i USA:

«Holy Yoga er en kristen yogapraksis fra USA, som er etablert av Brooke Boon. For første gang representeres dette også her i Lambertseter kirke. Holy Yoga omfavner de grunnleggende elementene i yoga: pust, meditasjon og den fysiske praksisen. Jesus er fokuset for vår intensjon og vår tilbedelse, og vi kobler oss som en helhet: kropp, sjel og ånd, med Gud. Holy Yoga er åpent for alle, uavhengig av ståsted, til å bli med oss på matten. Vi stiller ingen spørsmål!»

Som vi ser, legitimeres yoga ut fra hvilken intensjon man har når den praktiseres. Avgjørende er at man ønsker å søke Kristus og tilbe ham når man mediterer. Vi skal komme tilbake til dette problematiske resonnementet nedenfor. Her tar vi med oss enda et sitat fra samme artikkel. Hensikten med det er å få et klarere bilde av hvordan man begrunner at yoga og kristendom kan kombineres:

«Yoga er ikke en religion; derfor står yoga ikke i motsetning til våre kristne røtter. De psykologiske og fysiske fordelene kan dermed ikke øremerkes "å tilhøre" en bestemt religiøs praksis, tradisjon eller kultur. Yoga er en åndelig disiplin, på lik linje med bønn, faste og meditasjon. Yoga har derfor den egenskapen at den kan gi oss en dypere opplevelse av vår personlig tro. Yoga er et verktøy som kan brukes i mange ulike sammenhenger, men intensjonen eller fokuset vil være farget av den konteksten den brukes i.»

Resonnementet er altså at yoga og kristendom kan kombineres, fordi yoga ikke er religion. At noe ikke er religiøst, er selvsagt ikke et argument for at det kan kombineres med den kristne troen. Yoga er dessuten knyttet til en religiøs tradisjon, nemlig hinduismen.

Dette er et faktum man ikke kan snakke seg bort fra, uten å komme i konflikt med religionsvitenskapen. Som vi skal se, knytter både Holy Yoga og Yogafaith bevegelsen seg til yogatradisjoner som ikke kan løsrives fra hinduistisk verdensbilde og tenkning.

Før vi går videre, skal det nevnes at det praktiseres Yoga også i andre norske menigheter. Våren 2017 forteller for eksempel Aftenposten om «yoga-gudstjenester» i Fagerborg kirke i Oslo. Her fortelles følgende:

«Med gummimatter under armene strømmer de til Fagerborg kirke. Det er klart for menighetens tredje yoga-gudstjeneste.»

Presten som leder det hele, sier hun forventer reaksjoner på denne virksomheten. Før noen overhode har reagert, beroliger også hun tvilere med at yoga i og for seg ikke er religiøst.

Det er bare snakk om fysiske øvelser som først blir religiøse når de kobles sammen med en religion. Yogagudstjenester i Fagerborg kirke omtales ellers på andre nettsider. Det fortelles at Fagerborg kirke ble gjort om til yogarom en lørdag formiddag:

«Vi var rundt 50 som hadde møtt frem da kirkeklokkene ringte inn til gudstjeneste lørdag formiddag. En eldre dame hadde satt seg på en av de fremste benkeradene. Vi andre hadde med oss yogamatter, og tok plass foran alteret, i midtgangen og foran de fremste benkeradene. Det var litt komisk og veldig uvant å ligge på en yogamatte på et kirkegulv – og en nyttig påminnelse om at det er lov å bryte vedtatte konvensjoner og forestillinger. Timen i kirkerommet ble fylt med ro og ettertanke. Prest i Fagerborg kirke, Sunniva Gylver, innledet og avsluttet gudstjenesten, mens yogainstruktør Henriette Berntsen veiledet oss gjennom enkle øvelser, satt sammen til en lengre sekvens, en såkalt basic yogaflow.»

Sistnevnte yogagudstjenester er, etter det jeg forstår, ikke knyttet til Holy Yoga bevegelsen. Argumentasjonen for å bruke yoga i kirken er imidlertid sammenfallende med den som brukes innen Holy Yoga. Det hevdes at yoga i og for seg er religiøst nøytral. I det følgende skal vi se at man tenker på samme måte innen Yogafaith Danmark.

Yogafaith har fått betydelig større oppmerksomhet i Danmark, enn Holy yoga i Norge. For en tid siden ble bevegelsen presentert i Vårt Land: Her beskrives den som en raskt voksende bevegelse. Så langt har man, ifølge VL, «14 kristenyoga-instruktører i Danmark». La oss kort se nærmere på bevegelsen.

Yogfaith Danmark ble opprettet i 2015 av Rie Frilund Skårhø og Elise Bang. Frilund Skårhøy er såkalt «Yogafaith ambassadør» i Danmark, og er sertifisert yoga instruktør fra USA. Ifølge Yogafaiths nettside, er hun også «Registered Yoga Teacher» fra bevegelsen Yoga Alliance (RYT). Ut over dette er Yogafaith Danmark også tilknyttet nettverket Cross Yoga Europa. Vi skal komme tilbake til hva dette innebærer nedenfor.

I følge Yogafaith Danmarks nettside, er ikke yogaøvelser religiøse i og for seg. Yoga blir religiøs først når den knyttes sammen med religion. På dette grunnlaget hevdes også her, at yoga kan kombineres med kristen tro.

Nettsiden opplyser ellers om at det ikke er nødvendig å være kristen for å praktisere den typen yoga som Yogafaith tilbyr. Det er tilstrekkelig at man er åpen for sin egen gudsforståelse. Yogafaith Danmark ble for øvrig trukket med i Oase Danmark sommeren 2015, og fikk dermed en viss legitimitet.

Yogafaith Danmarks selvpresentasjon oppleves forvirrende og tvetydig. Skal man settes i stand til å vurdere denne bevegelsen, bør man derfor forsøke å forstå den inn lys av en bredere global kontekst. En viss hjelp til dette får man ved å se nærmere på et av de internasjonale nettverk som Yogafaith Danmark er knyttet til, nemlig Yogafaith USA.

Så langt kan vi konstatere at lederne for Holy Yoga og Yogafaith hevder at yoga og kristendom kan forenes fordi yogaen er religiøst nøytral. Dette ser ut til å være et helt grunnleggende premiss.

Jeg vil drøfte dette og andre spørsmål i det følgende, hovedsakelig med utgangspunkt i de lærebøkene som brukes for å utdanne yoga instruktører i Holy Yoga USA, og Yogafaith USA. For å få et mer helhetlig bilde med tanke på å vurdere, skal vi først si litt om Holy Yoga og Yogafaiths internasjonale virksomhet.

YOGA: En pastor advarer kristne mot å holde på med yoga fordi han er redd det vil bringe folk i kontakt med hedenske å... Posted by Dagen on Wednesday, January 24, 2018

Både Holy Yoga og Yogafaith har bygget opp omfattende internasjonale nettverk. De ekspanderer stadig, og i senere år har begge bevegelser opprettet flere underavdelinger i Europa. Lederne for disse er som nevnt, utdannet som Yoga instruktører innen sine respektive moderbevegelser i USA.

Det viser seg imidlertid at hverken Holy Yoga eller Yogafaith er autorisert til å sertifisere yogainstruktører. Sertifiseringen blir derfor gitt gjennom en enda større Yoga bevegelse som begge er tilknyttet, nemlig «Yoga Alliance». Yoga Alliance gir seg ikke ut for å være en kristen yogabevegelse.

Det dreier seg om en slags paraplyorganisasjon, som flere store yogabevegelser knytter seg til. «Yoga Alliance» er viktig for andre yogabevegelser fordi den er bemyndiget til å sertifisere såkalt RYS utdannelse og RYT instruktører (Registered Yoga School, og Registred Yoga Teacher

I praksis betyr dette at Holy Yoga og Yogafaith legger opp sin undervisning slik at Yoga Alliance krav til sertifisering tilfredsstilles. Dette blir avgjørende for at begge bevegelser utvikler en Yogapraksis som er bestemt av den opprinnelige yogatradisjonen, slik denne fremstår innen hinduismen.

Dette ser man tydelig, dersom man undersøker de instruksjonsbøkene som benyttes for å utdanne instruktører innen de to bevegelsene. Vi skal nå ta disse bøkene nøyere i øyesyn.

Holy yogas grunnlegger Brooke Boon gav ut boken "Holy Yoga: Exercise. for the Christian Body and Soul i 2007". I tillegg er hun medforfatter av en noe mer omfattende yogabok, nemlig Hatha Yoga Illustrated (2006). Den andre forfatteren heter Martin Kirk, og er knyttet til Yoga Alliance.

Boons bok utvikler en Yogapraksis som er en blanding av elementer fra kristendom og tradisjonell yoga. I praksis skjer dette ved at forfatteren særlig anvender to skrifter. Den ene er Bibelen. Den andre er den klassiske Yogabevegelsen grunnleggende bok, vismannen Patanjalis Yoga Sutra. Vi skal kort presentere dette skriftet, før vi går videre.

Yoga Sutra skal ha blitt til i tiden firehundre før eller etter Kristus. Noen mener å se påvirkning av buddhistisk tenkning i dette skriftet. Det er samtidig klart at selve Yoga praksisen er utviklet i hinduistisk kontekst. Skriftet anses som grunnleggende for all yoga.

I følge Yoga Sutra, er yogaens mål at menneskets individuelle bevissthet skal oppløses i den universelle guddommelige bevissthet. Yoga betyr jo nettopp forening, og det handler da om en forening med den guddommelige virkelighet. Både religionsvitere og mange yogapraktiserende hevder at Yoga Sutra er influert av hinduistisk panteisme.

Skriftet må med andre ord betraktes som religiøst. (Til Yoga Sutras hindu bakgrunn, se for eksempel Kamlesh Kapur: Hindu Dharma-A Teaching Guide, Xlibris 2013, 61. Ian Whicher: The Integrity of the Yoga Darsana: A Reconsideration of Classical Yoga, New York Press 1998, 42.)

Boon legger ikke skjul på at Holy yoga bygger på den klassiske yogalitteraturen. Dette blir kanskje mest tydelig i boken Hatha Yoga Illustrated. Her gis innføring i de forskjellige yogaretningene, og en presentasjon av yogapraksisens opphav.

Man skal ikke ha lest langt i denne boken før man oppdager at den er gjennomtrengt av panteistisk tenkning. I innledningen s. 2, leser vi for eksempel at målet for yoga er å gi mennesker erfaring av sin egen guddommelighet:

«Though the art of Yoga is often associated with Hinduism, Yoga is not a religion. While a religion emphasizes beliefs structures about life and the human relationship to the divine, yoga seeks to reveal our own deepest nature through direct experiences of our divinity. One need not be religious to practice yoga, nor does yoga exclude any religious practice. All that is required to practice yoga, is a desire to learn more about yourself and your relationship to the universe.»

Tross det som her er skrevet, hevder Boon at yoga er religiøst nøytralt. Grunnen synes å være at hun definerer religion så snevert at yoga faller utenom. Som vi ser i sitatet ovenfor, defineres yoga som trossystemer som handler om livet og menneskers forhold til Gud.

Spørsmålet er så om Boon lykkes med å plassere yoga utenom sitt religionsbegrep. Jeg synes ikke det. Dersom man kort analyserer hennes (og Kirks) forklaring på hva yoga er, ser man at yoga beskrives nettopp som religion. Boon uttrykker seg nærmest selvmotsigende når han skriver om dette. Til forskjellen fra religionene, skriver hun, sikter yoga på en direkte erfaring av vår egen guddommelighet.

Med dette avdekkes en forståelse av hva yoga er, som er helt i samsvar med en panteistisk religiøs tenkning. Panteistiske religioner sikter som kjent ikke på å forklare forholdet mellom Gud og menneske som relasjon.

Panteistiske religioner lærer at Gud er en upersonlig kraft, eller et upersonlig prinsipp, som er ett med all virkelighet. Panteistisk religion sikter derfor på å erfare Gud i menneskets selv, eller i det totale univers. Dette er, ifølge sitatet fra Boon ovenfor, nettopp hva yoga sikter på.

Det er ikke overraskende at Boon og Kirks bok om yoga følger opp med en presentasjon av de klassiske Yoga retningene. Her gjøres klart at man knyter sin egen virksomhet til såkalt Hatha Yoga, det vil si, den yoga tradisjonen som har fått størst gjennomslag i den vestlige verden siden 1960- tallet.

Boon og Kirk beskriver også de klassiske yoga stillingene. I den anledning gir de også innføring i læren om "chakras" (guddommelige kraftsentre i kroppen) og "asanas" (sittestillinger som benyttes når yoga praktiseres).

Chakras er, ifølge den type yoga som Boon representer, syv punkter i ryggraden som man tror er sentre for guddommelig energi. Når man mediterer, skal man sitte i bestemte stillinger (asanas). De aktuelle sittestillingene er ikke religiøst nøytrale.

De er i følge yogatenkningen nødvendige for å utløse den guddommelige energi som er i chakraene. Det hele skal kulminere i at man sprenger grensene for tid og rom, og opplever den guddommelige virkelighet som er i alt, og forener alt.

Det Boon og Kirk skriver om chakras og meditasjon er temmelig likt det som skrives i den neste boken vi skal stifte bekjentskap med, nemlig Michelle-Ann Thielens; Stretching your faith. Vi skal derfor komme tilbake til denne siden ved yoga praksisen nedenfor. Først skal vi se nøyere på hvordan Boone argumenterer for at yoga og kristendom kan kombineres. Det vil vi gjøre, med utgangspunkt i boken hun er ene forfatter på.

I boken "Holy Yoga: Exercise. for the Christian Body and Soul", skriver Boon at hennes yogavirksomheten sikter på å utvikle forholdet til Jesus Kristus. Hun hevder i den forbindelse at kristen yoga fører til at den troende blir helliggjort.

Samtidig er det tydelig at hennes kombinasjon av yoga og kristendom skjer på yogaens premisser. Hun tar utgangspunkt i at Hatha-yoga sikter på å forene det som er splittet i menneskets indre, og i verden omkring oss. Sjel, ånd og kropp skal forenes.

Bønn til Jesus Kristus kommer i tillegg til dette, nærmest som et supplement til det som er oppnåelig gjennom yoga. Ved at man setter fokus på Jesus Kristus når man mediterer vil man, i tillegg til den forening mellom ånd, sjel og kropp som skjer ved Hatha yoga, også oppleve enhet med Den Hellige Ånd, skriver Boon:

«But is the unity of yoga the same as the unity we pursue as Christians? Traditionally, yoga is the discipline of unifying the body, mind, and spirit. In Holy Yoga, we pursue unity of body, mind, and His Holy Spirit that dwells within us ...»

Dyrkelsen av Jesus, og opplevelsen av Ånden, skal altså skje i rammen av yogameditasjon. Det kristne innslaget i yogavirksomheten kommer derfor bare som et vedheng, eller et tillegg til yogapraksisen. Det viser at vi har å gjøre med en virksomhet som kun er kristen i navnet. I det følgende skal vi se at dette viser seg å være tilfelle også for bevegelsen Yogafaith.

Grunnlegger og leder av Yogafaith USA heter som nevnt Michelle-Ann Thielen. Hun har bakgrunn som profesjonell danser, og begynte med Yoga i 1990. Hennes arbeid er misjonalt motivert. Hun ønsker å formidle Jesu Kristi kjærlighet og helbredende kraft til jordens ender gjennom å utbre yoga.

Thielen har følgelig bygget opp et temmelig stort globalt yoga-nettverk. I følge henne, tilbringer mennesker over hele verden nå tid sammen med Kristus på Yogamatten. Hvordan tenker så Thielen om Yoga og kristen tro?

På Yogafaith USAs hjemmeside antydes svar på dette spørsmålet. Her spør nemlig en person hvordan Yogafaith forholder seg til vismannen Patanjalis «Yoga Sutra». Til dette svares at dette verket er grunnleggende også for Yogafaith, men at nybegynnere ikke presenteres for det.

Det forklares at Yoga Sutra må studeres for at kursene som drives i Yogafaiths regi, skal resultere i internasjonal sertifisering som Yoga-instruktører (RYT). Selv om Yogafaith anser seg som en kristen bevegelse, er den i likhet med Holy Yoga, bundet til å følge standarder for sin utdanning som er satt av Yoga Alliance.

Thielen presiserer samtidig at Yogfaith legger vekt på Bibelen. Samtidig legger hun ikke skjul på at Yoga Sutras eldgamle lære om yoga også legges til grunn. Et interessant spørsmål blir da hvordan Thielen anvender Yoga Sutra og Bibelen i forhold til hverandre.

Svar på dette spørsmålet lar seg lese av Thielens lærebok i Yoga, Stretching Your Faith. Her gjør hun gjellende synspunkter som er sammenfallende med de man finner på Yogafaith Danmarks nettside. Thielens bok presenteres da også på Yogafaith Danmarks nettside.

Den er eneste pensumbok i et instruktørkurs de tilbyr, gjennom det europeiske yoga nettverket Crossyoga. Man kan derfor anta at de oppfatninger som gjøres gjeldende i denne boken er bestemmende for Yogafaith i Danmark og Europa.

La oss se nærmere på hva Thielen skriver.

I likhet med mange andre presiserer Thielen at Yoga er nøytrale gymnastiske øvelser, som uten problemer kan forenes med kristen tro:

«Yoga is not a religion, nor do you have to be religious to practice yoga. Yoga does not “belong” to any individual, group of individuals, or religion.»

Med dette utgangspunkt argumenterer også Thielen for at Bibelens lære, og den tenkning som ligger til grunn for klassisk Yoga kan føyes sammen.

I praksis skjer dette ved at hun harmonerer utvalgte bibeltekster med tekster fra Patanjalis Yoga Sutra. Den oppfatning hun tenker ut fra er, at disse skriftene formidler den samme slags visdom. I hennes argumentasjon blir imidlertid Yoga Sutra det overordnende Skrift.

Thielen synes å forutsette at man her finner en visdomslære som er mer fullstendig enn den som kommer til uttrykk i Bibelen. Dette blir for eksempel tydelig når hun stiller Johannesevangeliets tale om enhet mellom Faderen, Sønnen og de troende, sammen med tekster i Yoga Sutra. Sistnevnte skrift favoriseres. Det forutsettes at man finner en klarere oppfatning av dette forholdet her.

Når Thielen forklarer hva det betyr at Yoga sikter på forening med guddommen, avdekkes en panteistisk grunntenkning. Dette blir tydelig, for eksempel når hun forklarer forholdet mellom åndedrettet og opplevelse av Den Hellige Ånd. I følge Thielen, er den fysiske pust uløselig forbundet med Den Hellige Ånd. Hun argumenterer for dette, med utgangspunkt i Joh 14:15-19:

«Inspiration from the Holy Spirit can come in the form of inhalation. Biologically your respiratory system is working to oxygenate your blood. Spiritually your body is bringing in His presence.» (Loc 2368).

I Thielens bok utviskes det kristne personlige gudsbegrep til fordel for et panteistisk gudsbilde. Dette blir særlig tydelig i et kapittel med overskriften “God is Energy” (Loc 2390). Dette viser seg særlig i Thielens forkjærlighet for Bakti Yoga.

Dette er en yoga praksis som er en gren av Hatha Yoga, og Thielen mener at den kan forenes med kristen tro: «Unlike other types of yoga, Bhatki is a spiritual journey and devotion to the divine, in our case, Jesus Christ” (loc 451).

– SYK AV YOGA: Erika Järnkvist tror yoga var årsaken til at hun i flere år slet både fysisk og psykisk. – I sin ytterste... Posted by Dagen on Wednesday, August 3, 2016

Thielen finner også Yoga-stillingene bekreftet i Bibelen. Når hun begrunner dette, viser hun til bønnestillinger som å knele, stå med oppløftede hender, kaste seg til jorden etc. En mer utviklet lære om betydningen av forskjellige bønne stillinger, finner hun imidlertid i Yogatradisjonen.

Ved å bevege fokus fra Bibelens bønnestillinger til Yogatradisjonens mangfoldige lære om yogastillinger, bygger Thielen sin fremstilling opp mot å legitimere noe som er helt grunnleggende for all Yogavirksomhet, nemlig læren om såkalte Chakras.

Thielen kobler Chakra Yoga til såkalt Kundalini Yoga i det hun skriver følgende:

«Kundalini yoga is synonymous with yoga for chakras. First introduced to the West in 1969, it blends the technical and spiritual aspects of yoga to achieve balance.»

Thielen gjør ellers rede for læren om Chakras i et kapittel med tittelen «Our God-given Energy Centers» (Loc 2448). I samsvar med klassisk Yoga lære bruker hun ordet chakra som betegnelse på bestemte sentra i kroppen, slik vi nevnte ovenfor.

Hun forklarer at disse er sentra for guddommelig energi, som kan utløses ved yoga-meditasjon. Chakra læren illustreres så med en klassisk yogasilhuett i lotusstilling, der syv chakraer i ryggraden er tegnet inn. I tilknytning til Ordspråkene 4:23 skriver Thielen følgende om chakraene:

«Yoga philosophy describes our God-given energy centers as chakras. The energy channels, or nerves, that transport this vital energy throughout the body are known as nadis.» (Loc 2417).

Vi har nå fått noen glimt inn i norsk og dansk yoga virksomhet, som sikter på å kombinere yoga og kristendom. Vi har sett at de to bevegelsene som vi har konsentrert vår oppmerksomhet på, er knyttet til hver sin amerikanske moderbevegelse, henholdsvis Holy yoga og Yogafaith.

Disse bevegelsene er i ferd med å utvikle store yoga-nettverk i flere land. De har stor innflytelse og påvirkningskraft overfor sine tilhengere, fordi de selv tar hånd om å utdanne den som viderefører deres virksomhet.

Det må sies at de amerikanske moderbevegelsene fremstår med en klarere religiøs profil enn de danske og norske. Det betyr imidlertid ikke at norske Holy yoga og danske Yogafaith, bygger på en annen forståelse av forholdet mellom kristendom og yoga enn de amerikanske bevegelsene.

Bøker av Boone og Thielen viser hva slags tenkning som ligger til grunn når Holy yoga og Yogafaith søker å kombinere kristendom og yoga. Så langt jeg kan se, videreføres klassisk yoga i begge bevegelser, mens den kristne komponenten utvannes og tilpasses yogavirksomheten.

Dermed utvikles en yogapraksis som kun er kristen i navnet. Dette er egentlig ikke overraskende. Kristen tro og yoga er dypt forskjellige på mange måter, og lar seg ikke forene. Med dette er spørsmålet som ble reist innledningsvis besvart.

Ut over det som ellers er skrevet, vil jeg avslutningsvis kort peke på en avgjørende grunn til at yoga og kristendom ikke lar seg forene: Mens yoga sikter på å oppleve Gud i menneskets selv og ved meditasjon, lærer kristendommen at vi bare kan lære Gud å kjenne gjennom Bibelen.

I realiteten betyr dette at yogaens meditasjon og metoder ekskluderes som vei til den sanne Gud. Bibelen innbyr oss til å møte Gud ved at vi tar til oss dens budskap om Jesus Kristus:

Si ikke i ditt hjerte: «Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si, for å hente Kristus ned. Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? – det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde. Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner.» Rom 10:6-8

– Det er bra at kirken og kirkens prester møter åndelig søkende med en åpenhet som gir rom for nærvær, pust og kropp,...Posted by Dagen on Wednesday, January 25, 2017