Kan Krystallnatten skje igjen?

9. november er det 86 år siden Krystallnatten, også kalt novemberpogromen.

Når en les om hendelsene som fant sted i Tyskland, blir en slått av undring hva menneske er i stand til å utføre, bare forholdene blir lagt tilrette.

Dette var opptakten til det store industrielle folkemordet kalt Holocaust. Kort fortalt ble 91 jøder drept, 267 synagoger rasert eller nedbrent, og rundt 7500 jødisk-eide butikker ble rasert.

Dagen etter, 10. november, var fortauene fulle av knust glass fra jødiske butikkvinduer, derav navnet krystallnatten.

Hvert år er det markeringer og fakkeltog, iallfall i de største byene, for å minnes denne hendelsen. Det blir ofte sagt, «aldri mer, og vi må ikke glemme».

De fleste er enige at jødene rundt om i verden ikke skal lide eller svare for det som skjer i Israel. Men dessverre ser vi at det skjer oftere og oftere.

En må si at det er en fallitterklæring når en ser det vaktholdet og politibiler som til enhver tid er rundt og i nærheten av den jødiske synagogen i Oslo.

En skulle tro at dette, et bønnens hus, ikke hadde noe å gjøre med beslutninger som tas i den israelske regjering. Likevel opplever jøder i Norge å bli trakassert og truet. Dette kalles antisemittisme.

Den samme trenden ser vi også andre steder i verden. Jøder blir angrepet, ikke for noe de har gjort, men for noe de er.

Så kan en tenke at dette har med konflikten Israel har med palestinerne å gjøre. Det har nok vært en økning i antisemittiske handlinger etter 7. oktober 2023 og den pågående konflikten, men dette er langt fra hele forklaringen.

Vold og trakassering av jøder har pågått i århundrer, der de største forfølgelsene skjedde før jødene hadde fått sitt land tildelt av FN i 1948.

Ofte var grunnen for antisemittiske handlinger og vold, at en spredde løgner om jøder, for deretter å utføre forfølgelser, trusler og vold basert på den samme løgnen.

I dag har vi fått et begrep som heter «Fake news», det vil si nyheter som utgir seg å være sann, men er løgn eller halvsannheter.

Dette med halvsannheter er ofte verre som løgn, fordi man legger vekt på og tar med den siden en selv er «farget av», men velger å ikke ta med helheten av det som har skjedd.

Ofte har jødene blitt offer for en slik framstilling.

Når Mein Kampf og Sions vises protokoller (Et kjent antisemittisk verk, som forlengst er avslørt som falskt) er bestselgere i mange land, ser vi at det ofte er løgnen som preger handlingene.

Vi må være villig å ta et oppgjør med handlinger som er basert på løgn. Uten tvil er den påvirkning en opplever som barn med og preger ens holdninger som voksen.

Alt for mange har kunnet fortelle om en oppvekst preget av sterke negative holdninger til jøder. Dette har igjen ført til at mange har hatt en forutinntatt holdning til jøder generelt.

Kan Krystallnatten skje igjen? Før andre verdenskrig brøt ut, ser vi at volden mot jødene i Tyskland gikk lenger og lenger. Løgnen fikk befeste seg, og det var få som prøvde å stoppe det. Og her kommer vi inn på dette med likegyldighet.

Det er blitt sagt at når Hitler såg likegyldigheten etter den store konferansen i Evian i Frankrike, der 32 nasjoner var samlet og skulle diskutere jøder som var på flukt fra nazistenes, rann ut i ingenting. Ingen land var villig å bidra til hjelp for fortvilte jøder på flukt.

Når Hitler så den likegyldigheten verdens nasjoner hadde til jøder på flukt, gikk han raskt videre i sine planer. Kun måneder etter kom Krystallnatten og «den endelige løsning» ble vedtatt.

Vi kan faktisk trekke den slutningen at verdens likegyldighet, gjorde Hitlers Holocaust mulig.

Er vi villig å ta det oppgjøret som trengs for at ikke Krystallnatten skal skje igjen? I så fall må vi begynne med barna. Hvilke holdninger gir vi til barna? Vi vet at i noen land blir jøder demonisert i skolebøkene.

I stedet for å reise på speiderleir, blir barn opplært i hat og demonisering av jøder. Skal vi komme videre, må det komme en holdningsendring til, og en vilje å bygge på gjensidig respekt.

Heldigvis finnes det lyspunkter i dette mørke bakteppe. Ekte vennskap blir bygd på tvers av kultur og religion. Men slike fortellinger drukner ofte i alt det negative.

I dag er det ofte lett å samle seg under store paroler, der en taktfast roper ut det en mener er sant. Det behøver selvsagt ikke være rett selv om det er mange som roper taktfast i kor, iallfall burde det være rom for nyanser, noe det sjelden er.

Neville Chamberlain ble hyllet som fredens redningsmann da han kom hjem til England etter München-avtalen med Hitler.

Han er blitt kjent med ordene "fred i vår tid". Store folkemasser hyllet han som "fredens mann" etter fredsavtalen, men Chamberlain ble ført bak lyset.

I stedet ble en som de tidligere hadde kalt for krigshisser, redningen for England i krigen de måtte bli en del av. Winston Churchill tok ansvar i en vanskelig tid og uttalte:

«Jeg kan ikke love dere noe annet en blod, svette og tårer»

De er ikke alltid de mest taktfaste ropene og massene som nødvendigvis har rett, men de som tør (som gutten i eventyret om kongen som ikke hadde klær) å si: «keiseren har ikke klær på seg».

For at ikke Krystallnatten skal gjenta seg, trenger verden mange nok som tør å stå for det som er rett uten å gi etter for presset om å tie. Dessverre ser vi i dag en tendens at mennesker i alle aldre velger å tie i viktige saker, siden man føler seg presset til dette.

De er redd for i minste jobben sin og miste venner siden, men det hjelper alltid at noen går foran og viser vei ved sitt eksempel.