Debatt
Kan spedbarn tro?
Ordet tro har mange betydninger på norsk, men hva menes med ordet tro i Bibelen? Kan alle ordets betydninger på norsk gjøre det vanskeligere å forstå hva kristen tro er?
Ordet «tro» er oversatt fra flere forskjellige greske ord, som passer de forskjellige betydningene på norsk:
Annonse
Jeg tror jeg går ut en tur. Jeg tror det blir fint vær i morgen. Jeg tror ikke noe på det du sier! Det gikk fort kan du tro. Mon tro om? Religiøs/ politisk tro. Enhver tror det ryktet sier. Tro godt om noen. Det hadde jeg ikke trodd om deg. Tro seg usett. Hun er troende til litt av hvert. Skal tro om han kommer? Handle i god tro. Den rette tro. En tro tjener. Tro mot Skriften. Tro meg! Jeg har tro på Martin.
De siste betydningene er nærmest det greske ordet som brukes om den kristne tro: substantivet pistis: tiltro, tillit, oftest religiøst tro, om tro på Gud/Kristus, troskap, trofasthet, pålitelighet. Mens verbet pisteuō er å tro på noe/noen, ha tiltro til noen, betro noen noe. Det er en slik tro som knyttes til dåpen:
«Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt» (Mark 16,16).
Men noen ganger er ordet tro oversatt fra ord som betyr å mene, anta, synes – og det er noe annet enn å ha tillit, tiltro.
Kan et spedbarn tro?
Spedbarn kan jo ikke mene, anta, synes noe, eller å være overbevist om en lære. Men kan de tro på Jesus selv om de ikke kan fortelle om sin tro og er uvitende om det meste? Spørsmålet gjelder flere enn spedbarn!
Tro på Jesus er pisteuō: ha tillit/ tiltro. Et spedbarn har ubegrenset tillit til sin mor og etterhvert sin far. Selv fosteret kjenner sin mors stemme. Forteller ikke Guds eget ord oss at døperen Johannes hilste på Jesus allerede da de begge var fostre på fostres vis? (Luk 1,41–44)
Hva er det å tro på Gud? pisteuō-tro er å ha tillit, og er ingen intellektuell øvelse. Det er å ha personlig fellesskap med den Treenige Gud. Vennskap og fellesskap er en frukt av tillit, og tillit får vi ved å være sammen over tid. Slik er det også i forhold til Gud enten vi er babyer eller voksne. Fosteret/ spedbarnet møter Frelseren i sitt hjem allerede når mors stemme ber og synger for barnet, under husandakten, og når mor er på gudstjeneste og mottar nattverden.
Annonse
Jesus vekker tilllit hos dem som kommer til ham uavhengig av intellektuell kapasitet eller skolegang. Det er ikke noe vi kan prestere av oss selv, det er en frukt av Guds nærvær. Derfor bringer vi babyene våre til Jesus slik Jesus sa vi skal gjøre da disiplene ville hindre mødrene i å bære spedbarna sine til ham (Luk 18,15).
Disiplene tenkte vel som oss: kan de virkelig tro? Men Guds Ord lærer oss at ingen av oss kan tro av oss selv, nåden er at Gud lar oss møte ham og slik bli kjent med ham enten vi er spedbarn eller voksne. Nyfødte tas i mot i familien som de er, også i Guds familie. Der er vi alle barn.
Vi blir vi bedre kjent med hverandre ved å være sammen, snakke sammen, lytte til hverandre. Slik er det også i forhold til Gud. Derfor trenger vi uansett alder og menneskelig kunnskap å komme til gudstjeneste hver søndag for å høre Guds ord, være sammen i Guds familie, motta Guds gode gaver i Ord og sakrament. Vi blir stadig bedre kjent med vår himmelske Far og Jesus når vi hører Guds ord, formidlet til oss av Den Hellige Ånd gjennom Bibelens ord lest og forkynt.
Dette er en åndelig virkelighet, et mysterium hvor Gud handler slik Han vil på tross av hva vi måtte forstå (1 Kor 2). Vi må rett og slett tro Gud på hans ord (Ordsp 3,5).
Vi møter Gud der han har lovet å være, og gjør det han har bedt oss om. Det er Gud selv som taler gjennom bibelordet og handler i dåpen. For hvem andre enn Gud selv kan gjøre dette under med et menneske uansett alder? Jesus forklarte Nikodemus hvordan det kan gå til:
«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny’» (Joh 3,5–7).
