Kan vi støtte Fjellhaug lenger nå?

Fjellhaug har tradisjonelt vært en høyborg for tillit til hele Bibelen. Ivar Vegges kronikker oppleves som en dramatisk endring på dette. Det kan se ut til at han trekker fram de skriftstedene han mener taler til fordel for hans syn – og utelater å drøfte de fleste som har begrunnet det klassiske standpunktet.

Hans argumenter munner, så vidt jeg kan se, ut i en nymotens nytolkning av Gal 3,28, der dette ene skriftstedet av Paulus, som før har blitt forstått slik at det omhandler frelsen, nå fremsettes som mer tungtveiende i ordningsspørsmål enn de stedene i fire andre brev av Paulus som handler om denne saken. Heller ikke vurderer han Guds ansvarliggjøring av Adam for Evas ettergivenhet for fristelse i syndefallsberetningen

Dessverre er en slik utlegning også svært tidsriktig. Tidsånden, som vi alle påvirkes av, besnærer oss til å tenke at dette samstemmer med fornuftig likestilling og likeverd.

Denne nytenkningen benyttes beklageligvis også av mange til å argumentere for liberalisering i samlivsetiske spørsmål under henvisning til at hvis vi kan se bort fra det som står om underordning, behøver vi heller ikke å ta hensyn til det som står om samliv.

Er Ivar Vegge representativ for Fjellhaug? Er det slik det undervises nå?

Vi, som hittil har støttet Fjellhaug, trenger en klargjøring fra ledelsen om skolens standpunkt.

Er underordning til hinder for evangeliet?

Espen Ottosen: Jesus er likeverdig med Gud