Kanskje ligger løsningen på strømkrisen på kirketaket

Norske kirker er i ferd med å bli et kjølig sted. Bokstavelig talt. Strømprisene truer med å ta knekken på kirkebudsjettene.

Det ligger det an til å bli en vinter da folk bør kle seg ekstra godt når de går på gudstjeneste. Der kirketjenerne får beskjed om å senke temperaturen for å spare penger, kan det være klokt å finne frem både stillongs og ulltrøye.

Særlig hardt har strømprisene rammet Den norske kirke, med sine mange svære og høyloftede kirkerom. Det koster store summer å varme dem opp.

Siden Den norske kirke ikke ble inkludert i strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner og foreninger, er strømregningene blitt en tung byrde å bære for kirkelige fellesråd landet rundt.

Tidligere i høst advarte Kirkerådet om at høye strømpriser kunne føre til at begravelser måtte flyttes og kirker stenges. I Oslo ville kirkene holde på varmen i jula. Deretter skulle temperaturen skrus ned.

Først da en kommunal ekstrabevilgning til kirkelige strømregninger ble lagt på bordet, ble termostaten skrudd opp igjen i hovedstadens kirker. Lignende krisetiltak har vært nødvendig en rekke steder.

Men det finnes unntak. Det finnes kirker som klarer seg riktig godt, strømkrisen til tross. Sarpsborg kirke er en av de få som går i pluss.

Det skyldes ikke et Herrens mirakel, men at noen har lagt kloke planer, rustet seg for fremtiden og installert solcellepanel. Sarpsborg Arbeiderblad kunne i høst fortelle at kirken bare i august måned gikk med 10.000 kroner i overskudd på sin strømproduksjon.

Først ute var imidlertid Strand kirke i Rogaland, som Dagen nylig skrev om. Da kirketaket var modent for utskiftning for seks år siden, valgte de å legge solcelletak.

Investeringen ble finansiert med sponsormidler, mens kommunen tok på seg ansvar for vedlikeholdet. I det andre hele driftsåret produserte taket 25.000 kilowattimer.

Kirken brukte bare en tredjedel selv. I evalueringsrapporten som fulgte omtales prosjektet som «et forbildeprosjekt til etterfølgelse».

Siden er det blitt så som så med etterfølgelsen. Det er ennå ikke blitt flere hundre kirker med solceller og egen strømproduksjon, slik enkelte så for seg. Årsakene kan ha vært mange.

At Riksantikvaren legger restriksjoner på endringer på historiske bygninger, er én av dem. At en arbeidsgruppe sammensatt av Riksantikvaren, Kirkerådet og KA stoppet opp, er en annen.

«Misbruk aldri en god krise», skal britenes handlekraftige statsminister Winston Churchill ha sagt. De høye strømprisene er så visst ingen ting å spøke med. Andelen bedrifter som frykter konkurs på grunn av strømprisene stiger. Noen har allerede gått over ende.

Spørsmålet er likevel om krisen kan brukes til å dytte oss i en retning som både tar klimahensyn og på sikt gir bedre økonomi. Det haster å finne gode løsninger.

En kjenner strømkrisa både på kroppen og kontoen når kuldegradene synker og strømprisene skyter til værs. Kirker, internatskoler og andre kristne aktører utfordres nå til å finne bærekraftige løsninger for oppvarming. Å stole på ekstrabevilgninger fra det offentlige, er en sårbar strategi.

Om man i så fall velger solceller eller annen teknologi for å varme opp bygninger, må være opp til de enkelte å vurdere. I Oslo-kirken er solceller i ferd med å bli utkonkurrert av bergvarme.

Det viktigste er at en velger løsninger som både er miljøvennlige og representerer en klok forvaltning av fellesskapets midler. Da er det oppmuntrende å høre om kirker og andre aktører som tenker fremtidsrettet, som klarer å involvere det lokale næringslivet for å få realisert prosjektene og som kan gå fremtidige strømkriser mer robust i møte.