Karismatikere med utfordrende selvkritikk
Både Peter Halldorf og Ulf Ekman fungerer som åndelige veivisere for mange, ikke minst kristne med karismatisk bakgrunn. Fører veien de går til Rom og Konstantinopel?
På hver sin måte representerer Peter Halldorf og Ulf Ekman tyngdepunkter i kristenheten som vi ikke finner paralleller til i Norge. Begge har en karismatisk og frikirkelig bakgrunn, og begge har i en del år søkt impulser fra de historiske kirkene, med et ønske om en dypere og bedre forankret åndelighet. Men ingen av dem har uttrykt noe ønske om å ta steget fullt ut og bli katolikk eller ortodoks.
Relasjoner og form
I våre dager er mange kristnes lojalitet til kirkesamfunn langt svakere enn tidligere. Ikke minst relasjoner og gudstjenesteform er for mange viktigere kriterier enn for eksempel dåpssyn når man velger menighetstilhørighet. Den tryggheten både Peter Halldorf og Ulf Ekman har i sin egen tilhørighet, deles dermed ikke uten videre av dem som følger dem.
Når Halldorf og Ekman så viser vei inn i et stort, og for mange uutforsket, kirkelig landskap, er det ikke gitt at etterfølgerne deres vil ha tilsvarende utviklede navigeringsredskaper. Dermed føler en del mennesker seg forvirret i møte med ikke minst Ulf Ekmans signaler i forhold til katolsk sakramentsforståelse.
Utvide horisonten
I intervjuet med Dagen tirsdag svarte Ekman noe ullent på spørsmålet om hvorvidt han selv kan være på vei til å bli katolikk. Med tanke på den arven han har med seg, både som luthersk prest og som Livets Ord-leder gjennom 30 år, virker det likevel lite trolig at han tar det skrittet sønnen Benjamin nå har tatt. Det vil i så fall være oppsiktsvekkende.
Tilsvarende er det mest sannsynlig at Peter Halldorf forblir pinsevenn, samtidig som han fortsetter med å la seg berike av de åndelige kildene han finner i kirkens historie. Halldorf har vært mindre polemisk enn Ekman, og blir ikke i samme grad konfrontert med tidligere uttalelser. Likevel ligger det en korreksjon av sin egen tradisjon i den veien han har gått.
1.000 års kirkehistorie
I 2010 deltok jeg på en konferanse på Bjärka-Säby, det gamle slottet Peter Halldorf og hans medarbeidere har utviklet til et økumenisk fellesskap. Det var en rik og oppløftende opplevelse, samtidig var det nærmest forunderlig å se hvordan Halldorf henter impulser fra både Den ortodokse og Den katolske kirke, uten å melde overgang til noen av dem. For de teologisk interesserte kan det være verdt å merke seg at den nikenske trosbekjennelsen ble proklamert uten det såkalte filioque-leddet. Mens både katolikker og protestanter bekjenner at Ånden utgår fra Faderen og Sønnen, holder de ortodokse seg til den opprinnelige bekjennelsens ord om at Ånden utgår fra Faderen. Teologisk var denne uenigheten sentral i det store skismaet mellom øst- og vestkirkene i 1054. Halldorf ønsker dermed å bygge bro over 1.000 års kirkehistorie - intet mindre.