Kidnapping av kristne kvinner – en pandemi

For tolv år siden møtte jeg en kristen tenåringsjente og hennes familie i Bangladesh. Far var pastor i en landsby, og for å ramme hans tjeneste og forsøke å tvinge den kristne familien bort fra stedet, voldtok en gruppe muslimske menn datteren en kveld hun var på stedets latrine. Den unge jentens øyne var av og til fylt av tårer, andre ganger uten liv.

Foreldrenes fortvilelse var bunnløs. De hadde kall til å forkynne evangeliet på et sted der det ikke var andre kristne, men de hadde ikke tenkt at det kunne få konsekvenser for deres egen familie på denne måten.

Da 276 skolejenter i Chibok i Nigeria ble bortført av islamistgruppen Boko Haram, reagerte en hel verden. Mediene rapporterte om det, og politikere engasjerte seg. Jeg har siden fulgt nøye med på hva som skjer med disse jentene og hva myndighetene i Nigeria foretar seg. Kirkeledere i Nigeria jeg har møtt, fortviler over regjeringens unnfallenhet. Helt siden den kristne tenåringsjenta Leah Sharibu for et par år siden ble bortført, voldtatt og forsøkt tvangsomvendt til islam, har jeg fulgt henne og familien i bønn.

Siden har Leah blitt giftet bort til en Boko Haram-leder og født et barn. Hun er fortsatt i fangenskap. Myndighetene ser ut til å gjøre lite for å få henne fri, men familien sørger hver dag. Både Leahs og de andre jentenes foreldre opplever å dø langsomt i sitt indre. Kirkeledere henvender seg til den muslimske president, men svar uteblir.

For noen dager siden fikk jeg en melding fra en pakistansk evangelist. Han ba om forbønn for en 14 år gammel jente, Maria, fra en kristen familie som ble bortført av flere muslimske menn den 30. april. Det ble snart kjent hvem de muslimske mennene er. Hovedpersonen bak bortføringen har tvunget jenta til å konvertere til islam og giftet seg med henne.

Den kristne familien er i desperat sorg. Vil de noen gang få se datteren igjen? Det kan medføre store problemer for dem å melde saken til politiet, for de vet at politiet i de aller fleste tilfeller behandler kristne nedlatende og tar parti for muslimske kidnappere. De kan risikere motanmeldelse fra kidnapperen med anklager om trakassering.

Den som har bortført jenta, vil hevde at hun har blitt muslim av fri vilje. Som muslim kan disse jentene ikke ha kontakt med sin kristne familie. Når slike saker noen ganger kommer til retten, kan en oftest se at jentene er dopet.

I Marias tilfelle bestemte retten for få dager siden at hun skal være hos muslimen som bortførte henne og giftet seg med henne, på tross av at hun bare er 14 år gammel og pakistansk lov sier at foreldreretten gjelder for mindreårige. Familien fortviler, og vi kan bare tenke oss hva den unge tenåringsjenta opplever.

Det finnes kristne organisasjoner og kristne advokater som tar slike saker. De kristne familiene som opplever slike traumer, er som regel svært fattige, uten utdannelse, marginalisert og allerede utsatt for forfølgelse og undertrykkelse. En liten anklage fra en kristen familie mot muslimer, kan føre til de verst tenkelige konsekvenser, ikke bare for den enkelte kristne familien, men mot hele det kristne samfunnet.

(Kilde til saken om den 14 år gamle jenta Maria: www.breitbart.com/national-security/2020/08/06/pakistani-court-rules-14-year-old-christian-girl-must-remain-married-muslim-kidnapper/)

Menns overgrep mot kvinner, bortføring, voldtekt, tvangsekteskap og så videre er ikke et fenomen som muslimer i Pakistan, IS, Boko Haram og beslektede islamske grupper var først ute med. Dette triste fenomenet forekommer og har forekommet i mange kulturer gjennom tidene. I enkelte kulturer er det utbredt.

Noen ganger skjer det innenfor en etnisk gruppe, slik det berettes om blant aucaindianerne i Ecuador, men mest vanlig har det vært at menn i én etnisk eller religiøs gruppe kidnapper kvinner og jenter fra en annen, oftest underlegen, etnisk og religiøs gruppe. Ikke sjelden er det en skitten del av krigføring der det er om å gjøre å ydmyke fienden.

Går vi langt nok tilbake i tid, finner vi dette skitne fenomenet i vårt eget land og våre naboland. En teori sier at Island ble befolket av vikinger fra Norge, Sverige og Danmark og keltiske kvinner som de hadde bortført på sine krigertokt. Mennene ble drept og kvinnene og jentene bortført. Vikingene var hedninger, de keltiske kvinnene trolig kristne.

(Kilde: www.quora.com/Did-Vikings-abduct-women-as-much-as-popularly-believed)

Jeg har personlig møtt fortvilte, sønderknuste foreldre til jenter som er blitt bortført, voldtatt og tvangsgiftet. Sex-slaveri har funnet sted i stort omfang. Ett eksempel er LRA som har herjet i grenseområdene Sør-Sudan, Uganda og Kongo. De som ble utsatt for dette, beskriver det som djevelsk, og det er akkurat hva det er. Historiene er hjerteskjærende.

(Kilder: en.wikipedia.org/wiki/Bride_kidnapping; en.wikipedia.org/wiki/Lord%27s_Resistance_Army)

Det er liten tvil om at det var kristningen av vår nasjon som førte til at våre forfedre, vikingene, sin fryktelige praksis tok slutt, på samme måte som det var kristningen av aucaindianerne som gjorde at praksisen tok slutt der. Forståelsen av et menneskes verdi, og i særdeleshet kvinners verdi, løftes fram gjennom kristen etikk. Bibelens Gud har skapt kvinner og menn med lik verdi. I vikingenes etikk gjaldt ikke det. I islams og hinduismens etikk gjelder det heller ikke.

(Kilde om misjonæren Jim Elliot og aucaindianerne: www.inspirationalchristians.org/evangelists/jim-elliot-biography/)

I Vesten, inkludert Norge, er det av forståelige grunner, fokus på muslimers behandling av både muslimske og ikke-muslimske kvinner og jenter. Men det er lignende problemet der ekstrem hinduisme har fotfeste. Hindufundamentalister bruker samme taktikk for å vanære, ydmyke, og skremme de kristne og rekonvertere nye kristne til hinduismen. Vi hører ikke mye om det, men problemet er omfattende – og ekstremt smertefullt for dem det gjelder. Verken storsamfunnet eller politikere støtter kristne som opplever slike overgrep. Kilden jeg viser til, forteller at politiet ikke arresterer overgriperne, men de kristne som er utsatt for overgrepene.

(Kilde: www.asianews.it/news-en/Hindu-fanatics-abduct-and-rape-Christian-women-6331.html)

Mange kristne kvinner fra land som Filippinene, India, Pakistan, Etiopia og Eritrea er fremmedarbeidere i de oljerike, arabiske landene. Behandlingen av kristne fremmedarbeidere kan være ille, men for mange kvinner er forholdene fryktelig nedverdigende. De unge kvinnene utsettes for alle slags overgrep fra arbeidsgivere og husstandens menn. Disse kvinnene kan ikke skrive hjem om det de opplever. Det er for stor skam. De er jo kommet til landet for å tjene penger så familien deres hjemme kan ha det bedre økonomisk.

(Kilde: www.gvnet.com/humantrafficking/SaudiArabia.htm)

«Hele verden» ble opprørt da Boko Haram bortførte 276 jenter fra en skole i byen Chibok nord i Nigeria. Jentene ble voldtatt og tvangsgiftet med Boko Haram-ledere og soldater. De fleste jentene var kristne, og alle ble forsøkt tvangskonvertert til islam.

Men det som skjedde i den hendelsen, er bare en av mange og kun toppen av isfjellet. Boko Haram fortsetter med samme taktikken nord i Nigeria, i Kamerun, Tsjad og Niger. De muslimske fulaninomadene bruker samme metode i krigføringen lenger sør i Nigeria. Antall kristne jenter og kristne familier som rammes, er uhyggelig høyt.

(Kilder: en.wikipedia.org/wiki/Chibok_schoolgirls_kidnapping; www.catholic.org/news/international/africa/story.php?id=55298; www.christianitytoday.com/ct/2014/october-web-only/boko-haram-chibok-hostages-persecution.html)

Bortføring, tvangskonvertering og tvangsgifte er opplagte brudd på menneskerettighetene slik de forstås av oss. Men for islamske grupper som Det muslimske brorskap og salafistene i Egypt og andre land i Midtøsten er det ikke slik. Finner de en begrunnelse i Koranen, Muhammeds liv og ord og i Sharia, så er den overordnet «vestlige, sekulære» menneskerettigheter. I Egypt forekommer det organisert kidnapping av kristne jenter og kvinner.

Det rammer flere hundre hvert eneste år. De kristne kvinnene og familien overvåkes. Så skjer bortføringen av menn som gjerne betales godt for utført gjerning. Noen av dem som har vært med på denne skitne geskjeften, har hoppet av og fortalt hvordan det foregår. Likevel lever denne ukulturen videre, og når politi og domstoler ikke har sympati med kristne, kan ugjerningene fortsette.

(Kilder: www.jpost.com/Opinion/Egypts-silent-epidemic-of-kidnapped-Christian-girls-573614; clarionproject.org/kidnapping-rape-egyptian-coptic-christian-girls-record-high-9/; www.youtube.com/watch?v=NM_6j_F7M_o

Det er ikke bare Maria som er bortført i Pakistan. Det gjelder hundrevis jenter og unge kvinner hvert eneste år. Både kristne og hinduer. Kanskje så mange som 700 kristne, kanskje flere. Vi kan bare forestille oss hvilken nød og frykt det skaper. De fattige kristne i landet, uten utdannelse, uten politisk og økonomisk innflytelse, kan umulig klare å kjempe seg ut av dette selv. De trenger oss!

(Kilder: www.breitbart.com/national-security/2020/08/06/pakistani-court-rules-14-year-old-christian-girl-must-remain-married-muslim-kidnapper/; www.christianpost.com/news/christian-girls-kidnapped-pakistan-forced-convert-islam-marry-captors.html; www.mnnonline.org/news/islamic-law-puts-christian-girls-at-risk-in-pakistan/)

Reaksjonen fra mange vil være: «Dette gjelder ikke islam generelt. Det er bare tilfelle med radikale islamister som mistolker islam.» Nei, svarer islameksperten Raymond Ibrahim. Han kjenner islam fra innsiden og siterer i en artikkel den shiaislamske storayatollahen Ahmad al-Baghdadi i Irak på at «Abducting Women» and «Destroying Churches» is «Real Islam» – å bortføre kvinner og ødelegge kirker er ekte islam. Muslimer og ikke-muslimer kan aldri bo fredelig sammen, sier den muslimske lederen.

Når muslimene blir sterke nok, må de andre (blant dem kristne) tvinges til å underordne seg. Det ene alternativet er at de konverterer til islam. Hvis kvinner ikke konverterer frivillig, må de bortføres, tvangskonverteres og tvangsgiftes. Kvinner som ikke er muslimer, tilhører muslimske menn.

Derfor er verken IS’ bortføringer, serietvangsekteskap, voldtekter og tvangskonvertering av jezidikvinner og kristne kvinner et særfenomen. Derfor er ikke muslimers syn på de kristne i Pakistan og Egypt et uttrykk for at de er spesielt ondskapsfulle. Derfor er ikke Boko Harams bortføringer spesielle. Problemet ligger i islams lære og Muhammeds eksempel.

(Kilde: www.raymondibrahim.com/2015/10/15/abducting-women-and-destroying-churches-is-real-islam-iraqi-grand-ayatollah/)

I en slik situasjon er det viktig at en bruker mange midler for å bekjempe dette ondet. Denne «pandemien» som har vært i verden i uminnelige tider, burde oppta oss like mye som andre pandemier. Politikere i vårt land må ta tak i det. Det samme gjelder humanitære organisasjoner, bistandsorganisasjoner og forretningsvirksomhet.

Men for å forandre kulturen, er det ett middel som etter min overbevisning er sterkere enn noe annet, nemlig det kristne evangeliet. Det er i sannhet et godt budskap for ­alle kvinner verden over.